alle forandringene

05/10-2011

Jeg laget denne videobloggen, og ikke før nå innser jeg hvor mye jeg har gått ned i vekt, og ikke minst hvor fj0rtiz jeg var da, i forhold til nå. Var i totalt skulkemodus, og gjorde alt jeg kunne for å droppe skolen hver dag. Misstenker at jeg skulket rett etter prøven jeg snakker om i videobloggen også. 

Denne tiden savner jeg veldig, fordi det var starten på så mye bra. Jeg blogget om at jeg følte meg barbie og fikk mye dritt for det. Jeg personlig var i en veldig provoserende tilstand, det å bli slått ned på byen (som skjedde støtt og stadig) var nesten en bragd og jeg var overbevist om at alle som hatet på meg bare var sjalu.

Pakket, fordi jeg skulle til Bodø. Husker jeg holdt litt på med en gutt som bodde der, noe jeg totalt benektet på bloggen og hadde hele den "vi er bare venner" regla, ettersom jeg misstenkte at det forholdet ikke kom til å vare uansett - noe det forsåvidt ikke gjorde, men sykt nok klarte vi å holde det gående fra januar til oktober (fram og tilbake) uten at jeg skrev noe om det på bloggen. Jeg bare reiste hit og dit og fant opp unnskyldninger, haha. Tror vi møttes både i Bodø, Barbu, Narvik og Tromsø om jeg ikke tar helt feil, så jeg var altså på nordnorge-turne. Det var mye drama ialfall, på den tiden syntes jeg det var veldig gøy å rope i telefonen og tekste fram og tilbake, blokke hverandre på facebook for å så legge hverandre til igjen, og what not. . . Begynte med Mathias ganske kort tid etter dette, noe jeg er veldig glad for, det forholdet har totalt endret meg på en god måte, og ikke minst hvordan jeg behandler andre mennesker og hvordan jeg selv vil være i et forhold. Uten det hadde jeg sikkert vært like drama-rama nå, som jeg var den gang.

Følte meg ellers veldig badgirl og gangster på den tiden av en eller annen merkelig grunn. . 

Jeg hadde for det første veldig rare øyenbryn. . Og ansiktet mitt var enda hovent etter neseoperasjonen.

Jeg hadde nettopp kommet hjem fra en oslotur hvor vi spilte inn promoen til bloggerne sesong 1, jeg hadde fått fikset håret hos Hendrix og følte meg veeeldig fin. Hadde utrolig lang pannelugg da, noe jeg savner. Jeg leste Lene Alexandra sin bok på sengen, og funderte litt på å skrive en bok selv - noe jeg enda gjør, men tror nok jeg må leve litt lengre og få ting på avstand før jeg kan åpne meg opp. Jeg skrev også om at jeg følte meg ensom og slet litt med å tilpasse meg etter videregående. Var kjæreste med Mathias, bodde hjemme hos mamma og pappa. Dette var en OK tid, men også starten på at jeg kom i en kjapp nedoverbakke som varte til tidligere i år. Husker ikke helt hvordan jeg hadde det med meg selv akkurat da, men jeg tror det var mye stress og vanskeligheter for å tilpasse meg alt som var nytt i livet mitt, med at jeg for alvor begynte å bli "kjent" og invitert med på greier hele tiden. Det passet seg iallfall ikke å bo i Harstad, noe jeg er glad jeg kom meg unna. 

Et lite tips om dere vil slutte med snus eller røyk, som jeg er tragisk avhengig av. . benytt dere av smokk, altså slik babyene bruker. Når jeg sitter med smokken i munnen har jeg ikke behovet for nikotin, så dette er min dirty little secret av hva jeg gjør hjemme alene. Jeg er så latterlig sliten at jeg ikke orker tanken på å reise meg for å knipse bilder til dere, en hard lang natt med mye fest tar på kroppen! Jeg har ikke sminket meg eller fikser håret heller, sånn btw. Begynner vel å bli gammel. 

Nå har Anne-Sofie forlatt meg til fordel for studentlivet i Tromsø, jeg sitter alene i en tom leilighet og krysser fingrene for at hun får byttet over studiet sitt til Oslo i nærmeste fremtid. Dette har vært en lang og litt slitsom helg, jeg lider som vanlig under å være dum-snill og får svi for det gang på gang, helg etter helg. Takk gud for gode venner sier jeg bare ♥ Anywho, Robin er i Sverige og jeg reiser til Harstad denne uken, så får ikke møtt han noe særlig på en stund, skulle ønske han var her heller. Da hadde nok søndagen vært mye bedre. 

Om jeg tenker over disse årene, og endringene jeg selv har gått igjennom, må det være at jeg er mye roligere, mindre selvhøytydelig, SNILLERE, og mer sikker på hvem jeg er. Mye smartere er jeg også, og finner løsninger istedenfor å lage problemer. Er spent på hvordan jeg er om ett år!