I dag så jeg noe av det verste jeg har sett på veldig, veldig lang tid.
På Karl Johan sitter det en tigger hver eneste dag. Han heter Gunnar, er norsk, og veldig snill. Jeg har snakket med han flere ganger og vet at han er et godt menneske med en sterk historie, faktisk mener jeg alle bør ta seg noen minutter av dagen til å utveksle noen ord med folk som Gunnar - mennesker man bare går forbi ellers. Han ser bare bena til travle mennesker som stresser avsted og tenker på sitt.
Uansett da, Gunnar. Jeg har som sagt snakket med han og vet at livet som tigger overhode ikke er lett, dette er nok ikke vanskelig å tenke seg fram til men det er utrolig mye med den hverdagen man ikke tenker over. Han blir behandlet som en annen rase, ikke et medmenneske men noen som ikke er verdt å se dagens lys oppfatter jeg det som. Så, i dag gikk jeg ned Karl Johan og så etterhvert Gunnar på sin faste plass. Jeg er ganske langt unna han, og setter kursen mot han ettersom jeg hadde en del kontanter på meg som jeg like gjerne kunne gi bort, og hva skjer da? Jo, en IDIOT sparker til Gunnar, tar koppen hans med penger og løper (han løper ikke særlig fort heller). Og ingen bryr seg. Flere folk ser det, flere mennekser kunne lett ha stoppet han som tok koppen men det var ikke en sjel som orket å gjøre noe annet enn å bare se på. Det høres kanskje ikke så forferdelig ut, men bare ansiktsutrykket til Gunnar som så ut til å være vandt med det sa utrolig myer enn tusen ord, og mer enn jeg klarer å formidle her på bloggen. Jeg ble så sjokkert og hadde lyst til å grine, men tok meg sammen, gikk på 7-eleven, tok ut penger, kjøpte mat og gikk til Gunnar istedenfor. Dette var tydeligvis veldig vanlig for Gunnar og noe han opplever ofte, man er jo en av de svake når man sitter på gata, og hva skal man gjøre? Anmelde? Ja, for da kommer det jo til å skje noe. Så utrolig fælt, og unødvendig. Mennesker er faen meg djevelen, og jeg håper personen som gjorde dette blir en kylling på en nuggetsfabrikk i sitt neste liv.
Jeg vet ikke helt hva moralen med denne lille historien er, annet enn at ikke alle kan gi penger, men alle kan gi tid, et smil eller iallfall respekt. Jeg er kanskje et dårlig forbilde, jeg gjør kanskje mye rart, kler av meg og har merkelige utallelser. Men jeg kan love såpass at om jeg ser et menneske, uansett hvilket, så kommer jeg til å smile og gi det mennesket tiden min. Dette er ikke et innlegg hvor jeg fisker etter komplimenter om at jeg er et godt menneske, for dette skulle absolutt bare mangle tenker jeg. Man skal være snill, og man skal ikke tro man er bedre enn noen bare fordi man har litt mer penger på kortet eller har hatt en heldigere start i livet.
Faen heller.