Når man begynner å komme opp i 20-årsalderen må det da være ganske naturlig av meg å anta at man skal kunne samles på jentekvelder uten at hele gjengen skal baksnakke den ene stakkaren som ikke er tilstede. Jeg har hatt et lite håp om at med alderen vokser man også opp mentalt, og skjønner at man skal behandle hverandre med respekt. Men enten du er 14 år eller 40 år, mennesker ser ut til å hate hverandre like mye i hemmelighet som alltid. Etterhvert som jeg vokser og blir eldre har jeg kuttet ut en del venninner. Ikke for å være vanskelig, men fordi jeg rett og slett har insett hva jeg betyr. Om du sliter litt med å finne ut hvem som er verdt å ta vare på og ikke, her kommet et par pekepinner til venninner som det bare er å drite i, med en eneste gang.
Den gjerrige. Vi kjenner alle en slik en. Dette punktet trenger vel ikke utdypelse, men hos denne venninnna får du ikke så mye som en slurk vin på vorsj uten at hun med en gang spør tilbake "men.. betaler du sjåfør til byen da? Eller betaler du en drink for meg når vi kommer på utestedet?". Slikt gjør meg veldig, veldig frustrert.
Forsåvidt alle som baksnakker noen, og så er bestevenner med dem det neste sekundet, for og så baksnakke dem og si "ah, hun er så jævlig, skjønner ikke hvorfor ingen sier ifra! Alle er så falske". Vel, du er nøyaktig like falsk selv, og er i nøyaktig samme stilling til å kunne si ifra. Neste gang jeg er på en fest hvor jeg vet at et menneske har blitt baksnakket av samtlige i rommet, så lover jeg at jeg sier ifra med absolutt alle til stede - meg selv innkludert, så kan jeg omså falle ned i grava med dem. Nå får jeg sikkert aldri komme på fest igjen men det får omså bare være.
- De som er det motsatte av ydmyk, og skal bruke enhver sjangse eller situasjon til å få oppmerksomhet, omså det går utover deg.
- De venninnene som aldri er glade på dine vegne. Det finnes så mange sjalu jenter der ute som ikke klarer å glede seg over venninner sin framgang - de kan godt late som face to face, men så snart man ikke er i rommet, finner de noe å baksnakke. Eller den klassiske "hun er jo ikke såå flink" eller "hun får bare den muligheten fordi.." og så en eller annen unnskyldning, når alt egentlig går på at de selv står på stedet hvil i sitt eget liv.
- Om du konstant er den smarteste personen i rommet, er du i feil rom. Du skal konstant være med mennesker som utfordrer deg, som gir deg noe, og som ikke begrenser deg. Følger du det rådet, så kommer du veldig langt.
- De som gjør alt kun for sitt eget ego. De som stiller opp for venninner kun for å kunne skryte av hvilken god venn de er, at man er en så fin person som gjør så mye fint for noen andre - f.eks kommer på sykebesøk til deg, men det må for guds skyld dokumenteres til minste detalje på sosiale medier og fortelles til alle. Om hun gir deg en gave - tusen bilder av den også. Om man velger å gjøre noe for et annet menneske skal det være genuint, og man skal gjøre det for å være et godt menneske. Om man har andre intensjoner kan man like gjerne bare gi faen.
Jeg er glad jeg har beholdt de vennene mine som er verdt å ta vare på, og glad jeg har fått et par nye etter at jeg flyttet til oslo. Nå er jeg 100% sikker på at jeg kun omgir meg med gode mennesker, som er verdt å ta vare på.