>Her kommer muligens mitt merkeligste innlegg noen sinne. Jeg vet ikke om jeg forventer at noen av dere skal forstå, men jeg prøver likevel. Det siste halve året har jeg blitt mer og mer interessert i tankene mine, spørsmål som hva er egentlig en tanke, hva er en drøm, kan man kontrollere følelser, hva er en sjel, er vår fysiske kropp alt vi har, kan man bokstavelig talt utvide horisonten litt og slippe tak på den fysiske formen vi har? Er virkeligheten vi kjenner alt som eksisterer, og hvor mye kan endre seg, bare jeg endrer måten jeg ser på verden? Og med disse tankene har jeg prøvd å gå inn i meg selv. Meditere. Og da mener jeg ikke å sitte som en buddah og vugge fram og tilbake mens jeg sier "mmmm". Det er mange måter å meditere på. Bare du går en tur i skogen og ser på et tre og funderer på hvordan det treet er skapt, så mediterer du. Fordi da slipper du taket på alle tanker du ser på som viktig, alle problemstillinger om penger, lekser, venner og kjærlighet blir borte for bare noen sekunder når du tenker på det treet. Skjønner dere hva jeg mener?
Det som har funket for meg er å ligge i sengen rett før jeg skal sove, ta på meg et headsett (man må ha et BRA headset, earplugs funker ikke) og skru på DENNE spillelisten, og så fokuserer jeg på absolutt ingenting annet enn små lyder i sangene mens jeg prøver å se for meg det sangene "forteller". Når jeg merker at jeg er totalt inne i en annen verden så skrur jeg av headsettet, fokuserer på min egen pust en liten stund, og så kan jeg egentlig ikke forklare helt hva som skjer. . Men, det begynner å prikke i hele kroppen og mest opp mot hodet, så "slipper jeg taket", og går ut fra min egen kropp. Som regel hopper jeg ut fra vinduet og ned på bakken og beveger meg mot trikkeskinnene. De første gangene jeg gjorde dette hadde jeg et problem med at en skummel dame fulgte etter meg, så jeg pleide å snu meg og kaste henne tilbake inn i leiligheten min, hvor jeg da kunne se at den skumle damen sprang opp trappen, inn til min leilighet og sto over den sovende meg (for det er jo tross alt bare sjelen min som hopper ut vinduet), og så slår hun meg i ansiktet og jeg "våkner" igjen. Jeg har gjort dette over laaang tid, og dere må vite at det tok utrolig mange runder og forskjellige framgangsmåter før jeg i det hele tatt klarte å komme ut av min egen kropp, men nå er jeg altså på det stadiet at jeg kommer meg ut og heller lar den skumle dama følge etter meg ned mot trikken, og så stopper det litt opp. For den dama der irriterer meg så jævlig at så lenge hun følger etter meg kommer jeg meg ikke dit jeg vil, mitt mål med det hele er å sveve oppover, opp mot himmelen og se ned på meg selv fra himmelen, om det gir noe mening. Når jeg er ute av min egen kropp ser jeg først på meg selv ligge i senga, det er utrolige detaljer og jeg kan se hva jeg har på meg, hva som ligger ved siden av meg, jeg ser at jeg puster og så hopper jeg ut vinduet. Når jeg kommer ut, så er alt ganske tåkete og mørkt, og jeg hører alt som om jeg er inne i en slags "boble", og det er heller ikke mennesker der, utenom meg og hun dama, da. Som jeg forresten aldri har sett før i virkeligheten.
Jeg vet at dette høres helt sinnsykt ut, men det har et navn, tror det kalles "sleepwalking"?. Jeg har prøvd å ikke google så mye fordi jeg ville prøve meg fram uten innflytelser først, men nå trenger jeg litt hjelp. Det er også etter at jeg startet med dette at en stemme har begynt å komme i drømmene mine - og det er ikke engang en stemme, det er et eller annet jeg kommuniserer med som ikke har en fysisk form, og vi snakker sammen uten å bruke ord, men heller bare forståelser for hverandre. Jeg drømmer altså ikke når dette skjer fordi jeg vet at jeg er i senga, men samtidig er jeg ikke det, og det føles som noe helt annet enn bare dagdrømmer og innbilning, for jeg er så totalt inne i det, nesten som om jeg hypnotiserer meg selv eller er i en paralyse. Jeg har så lyst til å ta dette et steg lengre for jeg føler jeg er inne på noe veldig stort, og at dette må være et slags "talent" eller en gave, og jeg er klar over at jeg høres ut som en idiot og jeg synes nesten det er litt flaut å si det, men dette har vært så utrolig! Og jeg HÅPER noen der ute driver med det samme, vet noe om det, eller har erfaringer dere kan dele med opplevelser som er litt utenfor det vanlige - som egentlig ikke omhandler noe annet enn deg selv og din egen hjerne..