Nå har vi altså kommet til slutten av enda en sesong, og jeg vil takke dere som har fulgt med hele veien. Det har virkelig gått fort, men - det starter jo igjen rett over nyttår, med lengre episoder (iallfall første gangen, og jeg krysser fingrene for at det gjelder de neste også!), nye jenter og nytt drama. Det er ikke sesongfinale uten litt tårer fra min side, og selv om det var utrolig fælt der og da er jeg glad jeg dokumenterte det hele for ettertid, slik at noen kan kjenne seg igjen. Det er ekte følelser og på mitt ultimate lavpunkt i livet, bare få dager før jeg pakket tingene mine, dro til harstad og isolerte meg for et par uker. Det var da jeg sykemeldte meg, som igjen resulterte i mye hat på bloggen og ellers i media.
Det mange ikke fikk med seg, var at et brudd som jeg ikke ville snakke om offentlig plutselig ble en allmen sak da det havnet på forsiden av alle de største nettavisene, til og med min egen lokalavis. Det er sykt hvordan pressen kan operere noen ganger, det som var mitt tilfelle var at noen ringte og latet som om de var fra strømleverandøren vår, for å finne ut om mathias enda bodde hos meg. Og så ringte noen som jobber for en viss avis, som jeg trodde var min venn og snakket til meg SOM en venn, men egentlig ville de bare ha et sitat når jeg trodde vi hadde en vanlig samtale. I en slik bransje får man utrolige tillitsproblemer, og hele greia ga meg en stor knekk.
Håper dere vil se siste episode med meg, klokken 20:00 på tv2 bliss, og så HÅPER jeg min åpenhet kan gi noen en slags trøst om dere befinner dere i lignende situasjoner. Klem!