Hei dere, jeg kom akkurat inn døren her hjemme. Nå for tiden kommer utfordringene på løpende bånd, spessielt fordi jeg gikk igjennom dansen for første gang i DAG, noe som gir oss dårligst utgangspunkt av alle gruppene, vil jeg tro. Wæh, håper virkelig dere krysser fingrene for meg, og at dere forstår hvor hardt jeg jobber.. I dag har vært en sånn dag hvor jeg har stått med tårer i øynene og har hatt aller mest lyst til å gi opp. Jeg får ikke til dansen uansett hvor mange timer i strekk vi pusher oss, jeg blir så sliten at jeg ser stjerner men jeg SKAL klare dette. Ikke bare betyr det mye for meg, men det betyr så og si alt om jeg kunne ha gitt guttene den muligheten å komme langt her. Jeg blir også så lei meg når jeg får kommentarer på at bloggingen min er dårlig for tiden, for tro meg jeg stresser ihjel i hodet mitt og funderer på hvordan jeg skal rekke å planlegge alt. Dette høres kanskje ikke ut som all verden, men sosialt liv er så og si dødt, jeg har ikke tid til å snakke med mamma i telefonen engang, kjæresten møter jeg når vi sover / står opp, og mailen får jeg ikke sjekket. Alle møter, alle "normale" ting som å dra til frisøren, vaske håret (bruker jo to timer på å føne det!), fikse negler eller følge med på en serie ++ utgår totalt, og jeg fokuserer på en ting og KUN en ting - å gjøre jobben min bra. Som nå er dansingen, og bloggen. At jeg har muligheten til å gi unique, altså mitt crew, 500 000 om vi nå skulle vinne er ubeskrivelig for meg, og jeg vet hvor mye det hadde betydd, så det får bare gå på bekostning av litt annet. Får dårlig samvittighet når jeg sitter på trening og griner fordi jeg prøver så hardt, fordi jeg vet at de det går mest utover om jeg ikke klarer, er dem. Men, vær så snill å ha i bakhodet på fredag, at vi fikk dansen ferdig i dag (noe som ikke er vår feil, men trenger ikke å gå inn på alle produksjonsdetaljer med tv..), og har derfor kun i morgen på å lære meg en hel koreografi som vi tidligere har brukt flere uker på. Jeg må. Jeg skal. Håper. Og dette er jo en fantastisk opplevelse, så ikke missforstå. Jeg er så glad, og det er en grunn til at jeg blir så lei meg når jeg ikke presterer, fordi det betyr så mye for meg. Denne uken har vel bare vært ekstra hard, på grunn av sykdom, dårlig kommunikasjon, og at showet ble klart nå i kveld - som er alt for sent.
Men for å fokusere på det positive, vi var på kostymeprøve i dag og resultaetet der ble dødskult, noe som gjorde meg i litt bedre humør - uansett hvor dårlig jeg gjør det på scenen, så ser jeg i det miste søt ut, haha. Vi er fornøyde! Nå som jeg endelig har kommet inn døren, etter 11 timer (!!) med danseguttene ønsker jeg bare å ligge i armkroken til min kjære og prøve å slappe av. klem ♥