I kveld, klokken 21:45 på tv2 BLISS vises episoden hvor jeg kjøpte kattene mine i spania. LITT av en prosess, og jeg tenkte derfor å forklare dere litt om det å kjøpe dyr i utlandet, siden mange lurer på det.
Som dere kanskje husker, kjøpte jeg to små katter da jeg var på ferie i Albir sammen med mamma i fjor sommer. Kattene fant jeg på en liten dyrebutikk nede i sentrum, og jeg blir alltid dratt til slike steder, helt fra jeg var liten jente og på ferie i syden har jeg alltid innsistert på å stå inntil de små glassbuerne og gråte litt. Jeg er vel neppe den eneste som har lekt med tanken om å kjøpe alle sammen, redde dem fra et liv i glassbur og ta dem med til trygge norge? Vel, sagt og gjort, jeg kjøpte de to små babyene som ble døpt til Siv og Bjørn, og da startet et lite prosjekt ved å få dem med hjem til norge. Det tok tre måneder, men så verdt det! De hadde blitt tatt fra moren sin da de bare var 3 uker gamle om jeg ikke husker helt feil, noe som er alt for tidlig og Siv, den hvite, gikk hele tiden og så etter moren sin, mjauet og følte seg veldig hjelpesløs. Den andre, Bjørn, var mer tøff, og jeg er så utrolig glad for at jeg valgte å kjøpe begge to slik at de aldri trenger å være fra hverandre igjen. Akkurat nå bor Siv og Bjørn hos mamma og pappa i Harstad, livet i en liten leilighet med en eier som flyr rundt hit og dit er kanskje ikke det aller beste, og det innser jeg selv. Av egoistiske grunner skulle jeg gjerne ha hatt dem, jeg savner å ha to små hårballer som løper mot meg når jeg kommer hjem, men jeg kan alltids glede meg til å se dem når jeg kommer til Harstad!
Om du ønsker å kjøpe et dyr i utlandet, bør du ikke gjøre som meg å være helt spontan (haha, no shit) fordi jeg skulle jo dra om kun få dager, og man trenger å være minst tre uker i landet fra dyret blir vaksinert og får rett papirer til du kan ta dem med til Norge igjen. Mine var i tilegg alt for små, og de må være over 2 måneder gamle for å få de vaksinene, altså 2 måneder og tre uker gamle minst før de kan gjøre innreise her. Det var også veldig dyrt med alle dyrelegeregninger, betale noen for å ha kattene mens jeg var borte, betale noen for å reise ned å hente dem igjen tur / retur, osv. Så, det er i bunn og grunn dyrere enn å kjøpe seg ett dyr her hjemme, om det er hva man tenker på. Om jeg ikke husker feil, betalte jeg rundt 6000 kr for Siv og Bjørn til sammen, noe som er veldig billig med tanke på rasen deres (perser), men alt i alt ble det dyrere enn her i Norge.
Men, så er det nå slik, at OM man kjøper dyr på en dyrebutikk i utlandet, så er det med 99% sikkerhet at du støtter en grusom industri hvor katter og hunder blir holdt konstant gravide på "fabrikker", barna blir tatt fra dem alt for tidlig, sendt til en forjævlig liten dyrebutikk, hvor de enten blir kjøpt av HVEM som helst, eller så blir de avlivet med gass. Tanken på at det kunne ha skjedd med Siv og Bjørn, er forferdelig. Og jeg vet at jeg støttet en grusom industri ved å kjøpe dem. Følelser tok vel over fornuft, men OM jeg noen gang får mulighet til å besøke et slakteri / oppdrett for slaktedyr for eksempel, så hadde jeg ikke nølt med å kjøpe en gris heller for å redde det ene livet, selv om det hadde gitt penger til en fæl industri. Skjønner dere tankegangen min?
Mens vi nå er igang med å snakke om dyr, så er det noen av dere som har lurt på om jeg er venner med folk som bruker pels. Ja, det er jeg, og jeg har faktisk et par bekjente her i oslo som er veganere, men likevel har et par plagg av skinn eller pels. En kjøtteter stilte spm. tegn ved dette, hvor min bekjente svarte " du spiser det, og jeg eier et eneste plagg med det. Ikke tro du er så mye bedre", og det er HELT sant. Om jeg måtte velge mellom å ha en jakke av pels, eller å spise kjøtt hver dag, så hadde jeg UTEN TVIL gått for jakken. Selv om ingen av delene frister så mye, haha. Men, det er ingen forskjell på å spise det, ha det rundt halsen, ha det på veska eller ha det i sminken. Selv har jeg et par vesker av skinn, vintage, og ser ikke et større problem ved å kjøpe brukt. Jeg påpeker heller ikke at jeg er vegetarianer for å vise "jeg er bedre enn deg", for det er ikke formålet. Jeg ønsker bare at alle skal ta et bevisst mat, og betrakte maten sin som mer enn et måltid, men faktisk et levende individ som absolutt ikke hadde ønsket å bli spist.
Uansett, bloggerne 21:45 om du vil se dyrevennen i aksjon!