Humør : Jeg vil at Anette Marie skal komme tilbake til oslo, hun har vært i bodø i helgen og akkurat idag trenger jeg virkelig en "storesøster"klem. Eller mammaklem. Eller å grave meg ned. Eller å reise til harstad med mobilen i flymodus å bare ligge under sengehimmelen helt til jeg får liggesår, så kunne Anne-Sofie ha kommet på besøk og holdt rundt. Hadde passet fint å spole tilbake til år 2012, med Men slik funker det ikke, og the show must go on. Jeg har vært på trening hele dagen, det er 70tallsuke og det er jammen meg vanskeligere enn man skulle ha trodd. Heldigvis danser jeg med noen av de guttene som lett havner på min topp 10 favorittmennesker i verden, så jeg kommer hjem med et smiiiil ♥ Jeg har troen på denne uken, og vil helst fokusere på nettopp det!
Eller.. i ærlighetens navn. Det gikk greit på trening, dansen blir bra, gutten er fantastiske og jeg MÅ ikke la annet som skjer nå knekke meg. Jeg kjenner meg selv, og om dette hadde vært for et par måneder siden, så hadde jeg flyktet slik som jeg alltid gjør. Til Harstad, til en venninne, på ferie eller noe sånt. Men jeg kan ikke nå, og det er bare bra. For nå skal jeg vise ovenfor meg selv, ovenfor de jeg har ansvar for, at jeg kan og at jeg ikke gir opp. Gir opp meg selv, mener jeg. Og det her handler ikke om å "gi opp dansen", haha. For det går fint, og alt det der, hele den greia, går fint. Selv om det eneste jeg gjør hver dag er å danse så har jeg også et liv og tanker utenom, og nå ser mye ut til å gå til helvette for min del. Og da vil man jo gjerne bare slenge alt annet ansvar i veggen sammen med hodet sitt og følelsene sine, men nei. Not this time.
Kriger. Pust med magen. Jeg er tilbake i morgen!