Dette er en rar dag. Venter litt sånn smått på en melding om når vi skal på trening, haha.. Men slik blir det jo ikke! Det føles nesten som en ekstremt mild kjærlighetssorg, eller som om man har mistet en jobb man elsket over alt på jord. Jeg har fått en god del råd og tips fra venner og bekjente som tidligere har vært med i Skal vi Danse, og de tidligere deltagerne i mitt dansecrew. Alle ser ut til å takle dette veldig likt, man blir litt smådeppa men det er samtidig en god følelse når jeg er så stolt over alt vi har gjort. Det at jeg kom så nært guttene har vel gjort overgangen fra å være med dem 4-10 timer per dag i flere måneder til ingenting litt ekstra hard, men ey - jeg møter de jo på mandag, da skal vi på God morgen Norge! I går når vi skulle skåle og si farvel til alle begynte flere i produksjonen å gråte masse, det betyr så mye å høre at vi har vært gode å jobbe med og at folk har sett fram til å filme med oss. Vi har fått så mye skryt for at vi har vært oss selv, og ikke en finpusset medieutgave - den veien skal jeg fortsette på så lenge jeg driver med det jeg gjør. Jeg skal aldri se på andre og tenke "kanskje jeg burde være sånn, for det er mest rett", og jeg skal aldri tenke over at jeg burde være på en viss måte bare fordi jeg blir intervjuet, står på en scene eller skriver en blogg. Det er da man kan se tilbake på alt å være stolt, fordi man alltid har stått opp for den man er :-)
Jeg er hos familie i oslo fram til imorgen, trengte en kveld hvor jeg bare kan "være", og ikke tenke på så mye. Så, her er det god drikke, kinamat, fyr i peisen og prison break som står på planen for meg ♥ Jeg skal ta tidlig kveld, forhåpentligvis sove 12 timer og så starter jeg en ny del av livet mitt. Mange erfaringer rikere, og mye bedre selvtilitt enn før. 2015, jeg er klar!