Husker dere den tiden da blogg var helt nytt, og alle bare.. fulgte hjertet sitt, blogget uten å tenke på hva som var rett eller galt, og en polert vesjon av virkeligheten? Nå vet kke jeg hvor gamle dere som leser dette er, men ta for eksempel Ida Wulff. Hun startet nesten opp hele rosabloggnorge og ga oss webkamerabilder, null filter og null dagens outfit med proffe fotografer. Collager laget hjemme på soverommet, en hjerne som tydelgvis ikke klarte å tenke "dette kan værer feil for min framtidlige arbeidsgiver".. Jeg skulle virkelig ønske man kunne ta bloggnorge tilbake til det. Jeg elsket Ida Wulff, og har ingen problemer med å skryte av henne og hvordan hun startet det hele, selv om hun ikke ser ut til å like meg så veldig godt, hehe.
Jeg savner da jeg signerte innleggene mine med et rosa "sophyelise" på slutten. Jeg savner at jeg blogget da jeg kom hjem fra ulovlig lørdagsfyll og ikke brydde meg om den påfølgende husaressten. Jeg er ikke 16 år lengre, og kan heller ikke blogge som om jeg er 16. Jeg har blitt eldre, og betyr det kanskje kjedelig..? Ah, hvem vet. Nå fikk jeg lyst til å slenge sammen en liten girly collage med mine drømmer for øyeblikket. Og de drømmene kræsjer litt. Forhold, reise verden rundt, flytte til et annet land samtidig som jeg ønsker å bo her, etablere et ordentlig liv og pusse opp leiligheten. Eller flytte et annet sted i oslo? Eller si hadet til alt og flytte til LA? Kommer jeg til å angre resten av mitt liv om jeg ikke kaster meg på første fly og sier hadet til verden jeg kjenner?
Alt jeg ser på som viktig her hjemme.. er det egentlig viktig? Er det noen andre som sitter der ute og virkelig ikke aner hva man skal gjøre med livet sitt? Og noen som kanskje savner "gamle" bloggnorge?