I går var vi på universal studios og som dere sikket klare å tenke dere, er det en hel haug av mennesker der. Er det noe jeg synes er tungt, så er det masse mennesker. Ikke fordi det er stress, ikke fordi jeg er redd noen skal skade meg og heller ikke fordi jeg får klaustrofobi. Men det er mye for meg å "takle" mange forskjellige mennesker på et sted, fordi jeg har en tendens til å bære all verdens problemer på mine skuldre. Problemer som kanskje ikke engang eksisterer, problemer jeg finner opp i mitt eget hode, fordi jeg er så urtolig sensitiv. Jeg kan prøve å forklare.. Jeg gikk forbi en gutt igår, han kan ha vært på rundt min alder. Han gikk med familien sin. Han hadde ganske stort hår med masse krøller, briller, en eller annen band-tskjorte og et forsøk på en mer rocka klesstil. Hele han LYSTE usikkerhet, dårlig selvtilitt og at han ikke har det så bra, og ved siden av gikk foreldrene og pekte på et kart over parken. Da flommer tankene på som "har han blitt mobbet? går det bra med han? Har han venner, eller har han bare foreldrene? Er det ubehagelig for han å være i parken? Hvordan har han det når han legger seg om kvelden?". Og for alt jeg vet, har han det kanskje helt fint. Og likevel sitter jeg enda her og tenker på den gutten.
Jeg møtte også på en eldre mann, jeg vil tippe han var rundt 70, som jobbet med å rydde søppel inne på en av resturantene der. Han hadde blåmerker i ansiktet, og så generelt sett veldig stakkarslig ut. Han hjalp meg å finne toalettet. Han var så god.. Så tenker jeg på om han har familie, om han tjener nok på jobben sin til å leve et greit liv, om han er sliten men bare jobber for om ikke har han ikke noe sted å bo, om han har en kone eller om han er ensom.
Slike tanker får jeg hver eneste dag, og overalt hvor jeg går ser jeg enten mennesker som jeg blir oppriktig trist på vegne av, selv om de kanskje har det helt fint, eller så begynner jeg å tenke helt sinnsyke tanker om miljøet og dyr som ofte kan være litt tunge å bære. Jeg ser alle resturantene og tenker på alle dyrene som har blitt slaktet, og om jeg tenker at det er varmt ute = isen smelter på nordpolen og isbjørnene drukner og sulter ihjel. Kan jeg ikke bare SLAPPE AV?
Så vær så snill, folkens. Vær gode mot hverandre, pass på hverandre og vis kjærlighet. Det er så ofte man hører dette, men man er nødt til å spre kjærlighet og godhet, for det gjør så mye. Si unnskyld til noen du har såret, tilgi noen som har såret deg og legg det som tynger deg i fortiden, send melding til noen som sliter og ring besteforeldrene eller foreldrene dine. Vær så snill. For nå bekymrer jeg meg i tillegg for at dere ikke er snille nok, og jeg vil at dere alle skal starte dagen i morgen med en god gjerning og fortsette med det hver eneste dag. Jeg burde ha laget et innlegg, "ukens gode gjerninger" hvor jeg samler historier fra dere, og mine egne historier. Så motiverer vi hverandre..?
Nok en dag i hodet mitt, med andre ord. Jeg bærer verdens problemer på mine skuldre, uten at jeg gjør noe annet for å hjelpe enn å ha vondt i magen fordi jeg synes synd på en gutt som muligens har det fint.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
