Dette er et direkte flaut innlegg for meg å skrive, om jeg skal være ærlig. Men jeg føler, etter å ha lest flere av kommentarene og mailen jeg får fra dere, at enkelte av dere trenger å se dette.
Om man skader seg selv, uansett om man er 14, 18 eller eldre, så går det aldri bort. Ting jeg gjorde for flere år siden må jeg enda skjule, og det er ikke noe gøy. Jeg har langt ifra like mange arr som flere andre, og sårene mine har aldri vært særlig dype, men likevel er dette noe jeg utrolig nok må ta stilling til i hverdagen. At folk ser litt ekstra på hånda mi og sikkert tenker sitt, at fotografer må bruke tid på å photoshoppe hånda mi, og at også den må sminkes før jeg skal på tv.
Så jeg ber dere - IKKE skad dere selv, jeg vet så godt hvordan det føles å være avhengig av det. Men det er som å være avhengig av en rus, det løser ikke problemer, det utsetter dem bare. Og, du må, flere år etterpå stå der å dra ned genseren din når du merker du får rare blikk.
Stay strong ♥