Det er for stille i leiligheten. Hodet tenker på for mye og hjertet banker for fort. Jeg er stressa over livet og vet ikke hva jeg vil med det, som sikkert mange kan relatere seg til. Det bare passerer, nå er det plutselig høst igjen, likt som i fjor. "Meningen med livet er å leve et liv med mening" har jeg hørt, men hva er egentlig et liv med mening når vårt eget liv er så kort, at det knapt er et sekund i det evige, som til slutt forsvinner ut i ingenting? Det er både en fin og skummel tanke, hvor lite viktige vi alle er. Den tanken gjør at jeg generelt sett gir litt mer faen, men på litt verre dager, som denne, tar min egen ubetydelighet stor plass.
(annonselenke) Jakke - HER
Veske - Chanel
Jeg har hatt noen veldig fine dager i det siste, magiske og nesten uekte dager, kanskje mest fordi Kasper har vært her og det blir en liten "flukt" fra virkeligheten. Men avstandsforhold er som det er og nå har han dratt, igjen. Akkurat den delen går fint fordi jeg er klar over at den kommer hver gang, men det er så klart merkelig å gå fra å være rundt noen 24/7, til å være alene. Etter et par dager er jeg tilbake i den rytmen igjen, med bare meg, og da føles det enklere. Nå gjelder det bare å få alt stresset jeg har inni meg på plass, og så kan livet føles perfekt.
Takk for alle fine tilbakemeldinger etter å ha delt første "kjærestebilde" på instagram forrsten! Det var skummelt å gjøre men føles bra nå. Takk takk takk takk ♥ ♥ Det er ikke noe jeg ser på som en selvfølge, og jeg blir veldig glad.