I går var det demonstrasjon foran stortinget for å stoppe utrydningspolitikken. Om du ikke henger med, så er det kort fortalt at vi har cirka 60 ulver i Norge, det mener enkelte politikere, bønder og nordmenn er for mange og derfor skal en stor del av dem skytes. Dette er så sinnsykt at det ikke bare var demonstrasjon i vårt eget land, men flere steder rundt om i verden. Tenk, andre land ser på Norge, rister på hodet og skjønner ikke hva vi holder på med. Det var fint å se at så mange møtte opp også her, og forhåpentligvis er dette også en kamp man kan vinne etterhvert.
For meg var det en selvfølge å møte opp, jeg føler ikke jeg trenger å begrunne det, men her kommer likevel et par stikkord:
- Til sammenligning med våre cirka 60 ulv er det 2300 - 2500 ulv i Romania. Et land som er langt mindre i areal og likevel er det ikke ansett som et problem.
- Det er over 20 000 ulv i Russland. Faktisk har de aller fleste europeiske land fler ulv enn Norge. Hvorfor da argumentere med at vi må skyte dem, fordi de er for mange..? Hvorfor er det kun et problem her?
- Frykt for ulv som menneske er en helt ulogisk ting. Det har ikke vært et menneske skadd av ulv de siste 200 årene, om noen gang.
- At sauebønder ikke passer på sauene sine er jo ikke ulvens problem. Den gjør det den er designet til å gjøre fra naturens side. Til sammenligning dør svært få sauer fordi de blir drept av ulv, langt flere dør av å falle ned fra skrenter, bli tatt av f.eks ørn, sykdom +++.
- En av de største lobbyorganisasjonene mot ulv er Jeger og fiskeforeningen. De mener helt seriøst at ulven konkurrerer mot mennesker i forhold til elgjakt. Ulven skal utryddes for at middelalderende menn skal få skutt jaktkvoten sin en gang i året.
Jeg har vært engasjert for dette i et par år og har seriøst ikke fått et argument slengt tilbake en eneste gang som har fått meg til å forstå hvordan man kan være for utrydningspolitikk uten å være egoistisk / naiv.