I dag hadde jeg en sånn nesten irriterende bra sommerdag. En slik sommerdag som jeg vanligvis ser at "alle andre" har, samtidig som jeg sitter hjemme og irriterer meg over at jeg ikke går rundt i solen. Hvorfor er det sånn at de dagene som liksom skal være perfekte (valentines, nyttårsaften, julaften osv) suger mest? Vel, ikke denne dagen! Nærmere 30 grader og sol + godt humør + gode venner, ja takk.
Jeg soler meg tydeligvis med joggesko på. Tenkte ikke over det før jeg så dette bildet.. Litt sånn som de folkene som har sex med sokker på. Hva feiler det dere?? Anyway. Håret mitt står til alle kanter og jeg fikk solt ryggen, noe jeg aldri gjør, men brun er jeg tydeligvis likevel.
På ryggen til min beste venn! Dette bildet var så cute. Vi er veldig cute. (Puppene mine har begynt å henge, måtte bare påpeke det. Irriterende men uungåelig).
*slenger på håret for bildet sin skyld*
OK vi begge så helt jævlige ut her (håper Charlotte godtar at jeg legger det ut for vi var begge like stygge hehe) men jeg MÅ bare legge det ut fordi det var et mas uten like å ta bilder her. Det kunne blitt så bra, men folk kom i bakgrunnen og dette er altså det beste vi fikk til. For dette bildet irriterte vi altså alle på stupebrettet i dag. Dessuten hører jeg Titanic-musikken spille i bakgrunnen når jeg ser på dette.
Det var min dag! Det har vært litt tungt i det siste, men ting begynner smått å snu. For denne gang. Slik som livet er for meg! Det finnes ingenting romantisk eller vakkert ved å slite psykisk, slik som det ofte kan bli fremstilt. Det er ikke i de periodene jeg blir kreativ, jeg blir lammet og livet virker som en umulig oppgave. Det går utover absolutt alle relasjoner, hardest utover meg selv, og det siste jeg klarer å tenke på er..vel, kreativitet. Det er ikke slik at jeg sitter meg på gulvet å maler og skriver dikt når livet går til helvete, selv om det kanskje funker for noen. For meg er det så altoppslukende, noe jeg ikke klarer å forstå.. Men - så går det i perioder. Veldig mye opp og veldig mye ned. Dager som dette hjelper på, men la oss være ærlige: man klarer ikke dager som dette når ting er verst. Det er ikke bare å klistre på seg et smil å hoppe i badedrakten for "da blir man i så mye bedre humør". Alt må taes i eget tempo og det er lov å være egoistisk.