Det er mange som skriver dritt til meg, fordi de tror jeg lever et "perfekt liv". Omså jeg hadde et perfekt liv, hvorfor er det noe å hate over? Skal man ikke glede seg på andre sine vegne? Men nei, livet mitt er ikke perfekt, men det er bra, og det trenger man ikke legge sjul på. Jeg vet ikke hvilket liv dere lever, men jeg missunner ofte venninne mine som har en vanlig jobb som de går til, og når de er ferdige på jobb, da er de ferdige. Jeg har alltid et ansvar, og slikt blir man sliten av.
Men, når det er sagt, så ville jeg ikke byttet bort det livet jeg har for noe annet i hele verden. For det første så holder jeg på meg noe jeg liker, og når jeg er gammel så kan jeg tenke tilbake å vite at jeg har gjort masse med livet mitt. Om jeg hadde dødd i morgen, så ville jeg uansett ha oppnått noe i løpet av mitt liv. Jeg har fått oppleve å være et forbilde for unge jenter jeg ikke engang kjenner, det er en stor følelse. Jeg får våkne opp sammen med en gutt jeg elsker og som jeg har det utrolig morsomt sammen med, og om kveldene får jeg legge meg sammen med han igjen. Vi legger planer, og selv om det kanskje ikke varer for evigt, så føles det slik. Jeg har en mamma og en pappa som er bak meg 100%, og en lillesøster som er utrolig smart og snill. Jeg har også gode venninner jeg aldri, aldri kommer til å ta for gitt. Og hvilken jente ville ikke blitt glad for å tjene gode penger, få ting gratis, møte kjendiser, reise rundt og leve litt når man er 18 år? Kan dere helt ærlig si at dere ville ha valgt det bort, fordi ikke alle får oppleve det? Er jeg et dårlig forbilde fordi jeg nyter det som har blitt gitt til meg?
Ellers, så takler jeg også vanskelige ting. Jeg har mine bekymringer. Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Er det vanskelig for mamma og pappa å få høre slemme ting om meg fra andre voksne som dømmer de som dårlige foreldre fordi de leser om livet mitt på nett? Hvorfor gjør jeg så mye for den ene vennina som er falsk tilbake? Hva om kjæresten min blir syk igjen? Hva om jeg ikke er god nok? Om dere tenker dere om, alle framstiller seg selv så bra som mulig, enten det er blogg, facebook, instagram, når man fikser seg om morgenen, den hvite løgnen man forteller om hvorfor man ser sliten ut. . Det er godt å framstille det slik, for da kan jeg late som. Men, jeg har det bra. Og for meg som har vært helt nede, så krever jeg ikke så mye mer heller.
i en rosa boble. Thats where you'll find me.
