Reklame
Jeg kom akkurat hjem til HUSET MITT! For første gang, med møbler og alt. Det er langt ifra ferdig og vi mangler så mye (blant annet får vi ikke sengen opp trappen og er derfor uten seng), men det er likevel spennende å skulle tilbringe sin første natt her. Pappa ble også med meg for å sjekke ut, siden han var med meg på signeringen i Ålesund (som var fantastisk - tusen takk til alle som kom! Pappa måtte ta masse selfies og er superstolt haha). Dere gir meg så mye glede og inspirasjon!
Genseren min finner du HER. Jeg skal vise housetour snart, men føler ikke det er noe poeng før alt er pakket ut!
Jeg reiser til Bodø i morgen tidlig, så det er bare en kjapp visitt tur innom Oslo. Men det var godt å klemme på kjæresten igjen, og ja - ikke minst huset. Jeg er skikkelig forelsket i hjemmet mitt nå, åååh! Det er så fint å trives hjemme, jeg har savnet det i det siste.. Det var virkelig fælt å bo et sted hvor jeg ikke trivdes i det hele tatt de siste månedene.
Nå skal jeg fortsette å pakke opp, pakke ned igjen samtidig som jeg hører på podcast. Jeg hører på en million forskjellige, jeg er besatt og elsker inspirasjonen! Skal straks ta meg en kveldsdusj også, pusse tennene, kanskje pakke ut av en eske og hoppe til sengs. I morgen er det som sagt videre på bokturne.
Og til de som fortsatt skriver til meg om "hvordan kan du påstå at du er syk når du gjør så mye".. Jeg har ikke gått inn i veggen og jeg er ikke totalt utmattet, men jeg har vært på god vei! Jeg sier fortsatt nei til masse samarbeid, tv-oppdrag, intervjuer, photoshoots osv men jeg velger å takke ja til det jeg elsker og som gir meg energi, og som jeg tror dere hadde elsket. Jeg ønsker ikke å mase om hvordan jeg har det, men på slutten av dansingen var det sånn som dette, og mye sitter enda igjen:
- Energien finnes ikke. Den kommer når jeg snakker med dere og vi klemmer og deler historier, men ellers klarer jeg knapt å holde en samtale med noen.
- Jeg er veldig tom følelsesmessig. Jeg er hverken sur, lei meg, eller glad, men det er akkurat som om det er helt stille. Jeg får angst over de minste tingene.
- Jeg får ikke sove. På et punkt måtte jeg ta sobril for å roe ned tankene på kvelden, men jeg stoppet ganske fort fordi jeg hater tanken på å være avhengig av noe sånt. Da vil jeg heller la være å sove.. Men jeg har konstant høy puls og kan føle hjerterytmen i hele kroppen.
- Hukommelsen min er helt ute å kjøre. Folk kan fortelle meg ting fem ganger, og jeg glemmer det likevel rett etterpå.
- Jeg klarer ikke å være med mange mennesker samtidig, bortsett fra på boksigneringer. Det er rart! Men i sosiale sammenhenger synes jeg det er vanskelig, og må gå på do for å ta en pause å bare puste.
- Jeg har fått panikkanfall ganske tett på hverandre i det siste.. Men bare når jeg er hjemme, heldigvis. Man kan jo ikke styre når det skjer så sånnsett har jeg hatt flaks!
Jeg vet ikke hva disse tingene betyr, men at jeg i alle fall tar vare på meg selv nå er sikkert, selv om det kanskje ikke virker sånn umiddelbart utad. Det er MYE bra i livet mitt om dagen og jeg er veldig takknemlig for det, men jeg kan ikke styre hvordan kroppen reagerer og det er så irriterende.. SÅ! Da har jeg vært totalt ærlig om hvordan det føles for meg, og så kan vi slippe å diskutere det og jeg kan slutte å si at jeg ikke har det så bra akkurat nå. Så er vi enige. Tusen takk :-)