Reklame | annonselenke Nelly
Hei dere! Jeg kom akkurat hjem etter en lang dag hos frisøren min, Fetisha – det ble til sammen 12 timer i salongen for å først fjerne keratinfestene mine som satt hardt fast, bleke etterveksten min, og så farge håret, og SÅ sette inn extensions. Rart at man kan bli så sliten av å bare sitte rett opp og ned, men det er vel en kombinasjon av alle menneskene på salongen, musikken og stemningen, for nå er jeg helt død. Men i alle fall hakket blondere og med langt hår igjen! Det korte var, som vanlig, bare en midlertidig greie som jeg liker å gå tilbake til når jeg venter på nye extensions slik som nå. Jeg skal blogge mer om håret når jeg har fått tatt ordentlige bilder, det ble veldig bra.
Forresten! I går tok jeg en behandling som heter “plasmapen”, det skal stramme opp øyelokkene og under øynene. Jeg har såkalt “hooded eyes” i likhet med cirka alle i min familie, men har aldri tatt denne behandlingen før og heller ikke noe annet for å motvirke det (som jeg kommer på), og nå ser jeg ut som en idiot. Forventet, for man blir jo hoven! Kasper sa til meg i går at han ble redd av å se meg, og at det var ekkelt som faen haha. Derfor, ingen bilder av ansiktet mitt i dag. Det var nesten litt flaut å vise meg offentlig i dag også, haha.. Og samtidig liker jeg det, vise at jeg er litt ekstrem og rar. Men det skal tydeligvis være en veldig effektiv behandling og jeg har sett masse før/etter-bilder på sosiale medier, så kanskje det er verdt det.
Egentlig burde jeg brukt denne dagen på å ta tak i masse kjedelig som å vaske klær, kjøkkenet osv, men all tid gikk bort hos frisøren. Når jeg kom hjem hit var jeg egentlig bare irritert for jeg ble møtt av den JÆVLA senga som fortsatt står i stua!!! Den er alt for bred til å få opp trappen, og vi sover akkurat nå på gjesterommet og det har blitt min evige unnskyldning til å ikke ta tak i noe som helst her hjemme. Orker ikke å pakke opp esker, fordi vi sover på gjesterommet. Orker ikke vaske speilene, fordi vi sover på gjesterommet. Det henger ikke sammen i det hele tatt, men godt å ha noe å skylde på. Sånn her ser det ut i stuen nå, liksom..
Håper dere har hatt en fin dag, og takk for gode kommentarer i går. Det setter jeg stor pris på – og det er utrolig fint å vite at man ikke er alene om noe man føler seg helt alene om ellers. Jeg kjenner absolutt ingen som egentlig kan relatere seg til det jeg skrev om i går, og da aner dere ikke hvor mye mindre stressa, gal og rar jeg føler meg takker være dere.