Du kan ha det vont selvom andre har det verre, på lik linje som at du kan ha det bra selv om andre har det bedre.
I morgen har jeg bursdag. Kanskje jeg liker at det er synd i meg og håper innerst inne at alle skal glemme dagen slik at det blir dobbelt så synd i meg, da kan hele dagen passere i passiv-agressiv stillhet jeg hvisker ut i luften rett før midnatt, “jeg hadde bursdag i dag, forresten”. Og vedkommende som ligger ved siden av meg skal bli full av dårlig samvittighet, og jeg angrer med en gang på at jeg ikke bare minte han på det, slik at dagen kunne vært fin og livet vårt kunne blitt bra og jeg kunne vært den type person som blir forlovet og får barn fordi jeg ikke er komplisert. Jeg kunne vært enkel, men jeg velger å ikke være det, jeg går bevisst inn for å gjøre mitt eget liv litt kjipere selv om jeg vet hvordan jeg kan la være.
I morgen har jeg bursdag, og jeg kom inn døra hjemme med blikket festet i gulvet. Jeg føler det er så mye jeg burde ha gjort, men et eller annet inni meg sier stopp. Og hver gang noe inni meg sier stopp – jeg mistenker det er stemmen som forteller meg at jeg fortjener å ha det kjipt – da roper en annen stemme inni meg enda litt høyere og skriker “du fortjener ikke å ha pengene du har”. Selv om jeg vet at pengene jeg har tør jeg ikke engang å bruke fordi jeg ikke føler jeg fortjener dem og fordi jeg er livredd for å bli fattig. “Du fortjener ikke at noen leser bloggen din”, selv om jeg tror det er sant, når det er noe jeg daglig får høre når jeg logger inn her. Hvor utrolig dårlig jeg er på jobben min. Jeg har ingen logisk forklaring til hvorfor jeg suger så mye på noe jeg har gjort hver dag i mange år – kanskje jeg ikke føler jeg passer inn i en verden hvor alt plutselig handlet så mye om å tjene mest mulig, vise det frem, provosere litt i det skjulte. Ting jeg ikke klarer og ting jeg ikke vil kobles opp mot. Fordi jeg føler meg for god for det – og samtidig, ikke god nok til å i det hele tatt prøve å etterligne det.
I morgen har jeg bursdag. 24 år har snart gått på denne jorden, og jeg har enda ikke gjort en forskjell. Eller, har jeg det? Annet enn å få folk til å føle seg stygge, ikke bra nok, feite, kjøpt ting de ikke trenger med penger de ikke har? Eller har jeg gjort noe annet? Har jeg brukt 24 år og det jeg har oppnådd er at en jente skal se seg i speilet å tenke “jeg har flat rumpe” og så sette seg på første flyet til Istanbul slik som meg? Da håper jeg i det minste hun blir glad etterpå.
I morgen har jeg bursdag. Jeg kom inn døren hjemme og så “elsk meg” boken ligge på kjøkkenbordet. Hvorfor ligger den der? Jeg har tatt et valg om å ikke ha den i huset. Det var et annet liv, et annet forhold, noe man ikke skal grave i her. Vi har alle våre forhold som ligger gjemt bak der, men som regel blir de bare gjemt bak der – og ikke skrevet ned, ikke utgitt, og da må man gjøre som meg. Late som om det ikke finnes, ikke ha det i huset. Det er for privat, men likevel kan du kjøpe det private, bare det ikke kommer inn i mitt hus. Jeg håper ikke han har lest den. Han som også bor her, han som tydeligvis har kjøpt den, han som ikke gjør livet sitt vanskelig med vilje og han som bevisst hver dag prøver å få meg til å være en enkel person. Han virket rar i stemmen sin, som om noe var galt og jeg lurte på om det var holdningen min da jeg kom inn døren, eller om det var ord han har lest fra boken, ord jeg skrev og ord jeg følte for flere år siden som nå ikke spiller noen rolle – annet enn at jeg burde vokst av erfaringen. Men jeg er fortsatt barnslig, fortsatt passiv agressiv, fortsatt glad i å gjøre mitt eget liv vanskelig, fortsatt ikke enkel å leve med.
I morgen har jeg bursdag. Det klør over hele kroppen for jeg har tatt peeling, vil prøve å stramme opp rynkene som har kommet på halsen, jeg vil ikke ha glatt hud i ansiktet og rynker på halsen for da ser man dum ut. Det klør, jeg klør tilbake, ser meg selv i speilet, forbanner meg selv i speilet for at jeg ikke bare er naturlig vakker men det skiper har seilt for lenge siden, og nå må jeg prøve meg på å være naturlig-fake-vakker så godt det lar seg gjøre, men det koster, og det klør over hele kroppen og en extensions tyter ut av hodet og jeg hater meg selv for at jeg ikke bare går på ski og spiser mandarin og er lykkelig.
I morgen har jeg bursdag, og de aller fleste dager i mitt liv er fine. Den setningen måtte jeg bare slenge inn der, en like ubrukelig setning som “hun er veldig snill, men..” Du vet det kommer noe negativt, det at hun er veldig snill hjelper ikke på at hun er en jævla fitte, og det at de aller fleste dager i mitt liv er fine hjelper ikke når det kommer en dag og drar deg så langt ned at du legger deg før klokken 19:30 og håper morgendagen passerer fort. Bortsett fra signeringen av den private boken som jeg nekter å legge frem her hjemme, haha.. Sandvika Storsenter altså, klokken 19:00.