I fjor ga jeg en utfordring til meg selv: jeg skulle prøve meg på et reisefritt 2019 (ferier, ikke jobb). Det er allerede et løfte som er vanskelig å holde, jeg kjenner det klør i kroppen etter å få sett nye steder å reise mens jeg kan. Det vil si, nå som jeg har friheten og økonomien til det. Samtidig er jeg sånn som person at jeg kan ligge våken på natten og tenke på isbjørnene som drukner og regnskogen som blir kuttet ned. Fanget et sted mellom ego og klima-hero.
Jeg leste et innlegg på Egoina sin blogg som handlet om reisevaner og hvordan hun tenkte selv. Hun reflekterer utrolig klokt og fikk meg til å innse enda hardere at reising ikke er en menneskerett. I en verden av influencere kan det virke sånn, og flere identifiserer seg selv med å være en “traveler”. Du kan lage big business av å reise jorden rundt å oppdage.. Men dessverre kommer det med en prislapp som er dyrere enn selve flybilletten.
Ett godt valg pleier å føre til enda ett, og for meg har bevissthet rundt miljø vært en kjedereaksjon. Med kjøtt for meg var det ikke et spørsmål engang, men nå vet vi alle hvor skadelig kjøtt er for miljøet og det har gjort meg klokere på andre områder (ja, jeg må faktisk trekke det inn). Hva med å spørre seg selv: spiser jeg kjøtt nå fordi jeg ikke gidder å tenke på noe nytt? Eller hva er egentlig årsaken? Kanskje du bør velge det bort å heller spise det når du skal kose deg litt ekstra? Og slik vil jeg tenke på reiser også. Jeg gjør det kun når jeg må (på grunn av jobb), eller om jeg viiiiiiiirkelig har behovet for det.
Jeg har vært på mange ferier som har vært unødvendige. Billettene har blitt kjøpt spontant og jeg hadde det egentlig fint hjemme på det tidspunktet, hvorfor trenger jeg å reise bort på sommeren liksom? Jeg merker at dette bare er unnskyldninger, men tidligere har jeg ikke hatt denne refleksjonen i det hele tatt, da har jeg bare reist når jeg føler for det. Nå har jeg ikke vært på ferie siden april i fjor tror jeg? Kun fordi jeg begynte å tenke slik som dette. Jeg angrer ikke på noen av reisene jeg har gjort, de har ført mye lærdom med seg eller har vært nødvendig for familieforholdet eller meg og kjæresten min. Men jeg har blitt så mye flinkere til å f.eks dra rundt i vårt eget land eller finne på noe gøy i min egen by, istedenfor å reise bort. Jeg kommer til å reise mot utlandet igjen, absolutt. Men aldri på samme uansvarlige måte som tidligere.
La oss se på historien til sigaretter. Alle visste røyking var skadelig, men likevel gikk ikke statistikkene ned… Men! Plutselig ble det dyrere å røyke, det ble ikke lov å røyke over alt lengre, og pakkene fikk advarsler på seg. Det ble også ulovlig å reklamere for sigaretter. Slik burde det vært med både kjøtt og flyreiser. Det burde vært dyrere, det burde komme med en advarsel og slik kan man gjøre enda flere bevisste.
Nå tenker jeg litt langt her, men det burde egentlig ha fantes en lov som tilsier hvor mye hvert enkelt menneske får forbruke, slik som hvert eneste land har? (OBS! Det er egentlig ikke reelt da rike land bare kan kjøpe seg ut, men for privatpersoner kunne det vært annerledes). La oss si at enhver familie har en maksgrense, og den får du ikke tråkke over – både når det gjelder reising men også når det gjelder kjøtt. Om du MÅ reise på grunn av jobb, ville bedriften du jobber for ha betalt klimakvoter.. Det hadde vært en drømmeverden.
Jeg vet ikke hvordan man kan løse dette. Men jeg er ingen fan av heksejakt og det blir der ofte på meg og andre influencere.. Jeg er klar over at jeg ikke er perfekt og det er mye jeg kan bli bedre på. Jeg reiser mye mindre, jeg kjøper klimakvoter for hver eneste tur jeg tar og ikke minst hvert eneste kommersielle samarbeid jeg gjør på bloggen (!) slik at jeg på en måte “gjør opp for” det mine følgere kjøper via meg. Når jeg er i utviklingen av å skape mitt eget produkt passer jeg også på at dette møter alle krav som finnes, og gjerne litt til. Jeg er bevisst, men jeg gjør fortsatt ikke alt riktig. Så, hvordan skal man løse det? Hva slags regler burde ha fantes? Jeg tror ikke det ligger på enkeltmennesket, og det betyr IKKE at vi er uskyldige og kan holde på som man vil. Bevissthet er nøkkelen.
Burde det vært ulovlig å reklamere for flyreiser og kjøtt? Svaret er ja, fra min side. Burde det fantes ekstra avgifter på kjøtt og reiser? Svaret er ja fra meg! Og ikke dra inn den “men ikke alle har penger” – for det vet jeg godt. Ikke alle har penger men det er like billig å spise forsvarlig for miljøet som det er å spise kjøtt, om man tenker riktig. Å la være å reise er i alle fall billig.
Kanskje noen av dere har tenkt på noe genialt? LA OSS SPARKE BALL!