Hei igjen. Spennende for meg å lese deres meninger angående Japan-turen min. Det er sant som mange av dere sier, det ligger i hodet! Men dere må også huske på at dette ikke er noen vanlig tur. Jeg kunne lett ha dratt på ferie til Japan, USA, Australia eller hvor det nå måtte være, helt alene. Men dette er ikke noen ferie. Dette er skummelt og farlig. Det er ikke syden eller sverige, det er 9 timers tidsforskjell og 12 timer med fly, i en liten fiskerlandsby hvor ingen snakker engelsk. At jeg aller helst vil ha med meg pappaen min er hverken teit eller rart, det er ganske forståelsesfult. Det som er greia med meg, er at jeg ikke er en typisk "aktivist" heller, når det kommer til dyrevern. Jeg mener det jeg mener, men samtidig er jeg litt laid-back og åpen for at andre kan mene annet enn meg. Jeg er ikke "hysterisk". . Jeg kan heller ikke ha med meg mamma fordi hun tør ikke, og Mathias kan heller ikke fordi jeg må dra med noen som har hatt lappen i over fem år, fordi vi er avhengig av å leie bil i Japan. Så sykt komplisert alt det her, som dere sikkert skjønner.
Uansett, nok drama fra min side. Jeg får snakke meg ferdig med pappa om dette, så kommer vi fram til noe og jeg gir dere beskjed 
For å gjøre det litt mer morsomt på bloggen kan dere få se den hyperkleine videoen fra photoshooten her hjemme hos meg. Og ja, det er meningen at det skal være veldig overdrevent og litt "småteit", det var meningen med hele shooten. Ikke engang jeg tar på meg en playmate-singlett og leker med en hårføner i fult alvor!