I dag tok jeg og Mathias en matchende tatovering. Det hadde jeg aldri i mitt liv trodd at jeg skulle gjøre, en kjærestetatovering! Så nå er vi fast med hverandre livet ut. Hva synes dere?
Jeg er, som dere sikkert skjønner, enda i oslo selv om jeg egentlig skulle ha vært i Bergen. Jeg begynner å bli lei av å skrive at jeg skal ett sted, og så ender jeg opp med å ikke dra, og tro meg det er utrolig kjipt å være i en slik situasjon nok en gang. Men for meg ble det bare ubehagelig å dra, ikke på grunn av familien min i Bergen, for de er fantastiske og jeg savner dem utrolig mye. Derfor har jeg booket ny billett til Bergen om bare litt over en uke, slik at jeg får brukt tid med dem. Saken er den at ting ikke har vært så lett for meg og diverse familieforhold, og siden det nå var konfirmasjon følte jeg meg utilpass og det er mye jeg ikke vet om jeg takler alene. Derfor var ikke dette rett situasjon for meg å dra. Det blir så vanskelig å forklare når jeg ikke vil henge ut noen - selv om jeg ikke alltid skjønner hvorfor jeg holder tilbake. Jeg håper alltid at ting skal bli som da jeg var 15 år og alle var venner, men man vokser opp, og familie er ikke alltid der for hverandre likevel.
Denne tatoveringen skal få meg til å huske på alt det fine jeg faktisk har nå. Den familien som ikke vendte meg ryggen, og den familien jeg nå har skapt meg selv. 
Jeg har ingenting på planen denne helgen ettersom jeg egentlig skulle ha vært bortreist, og det føles uendelig godt. Jeg og kjæresten skal spise, se på film, kose og snakke om framtiden. Vi klarer det, vi to.