Som noen av dere trofasete lesere kanskje husker, eller muligens har sett på bloggerne, opererte jeg nesa mi i August 2013. Dette var noe jeg hadde hatt komplekser for så lenge jeg kunne huske, og på hvert eneste bloggbilde følte jeg en trang til å vise meg fra kun en vinkel, holde hånden over munnen om jeg lo for da blåste nesa seg opp, og ikke sitte på venstresiden til folk jeg brydde meg om, for da fikk de min stygge vinkel. Det høres kanskje sykt ut for de som ikke vet hvordan det er å ha et slikt kompleks, men jeg tror nok flere kan kjenne seg igjen i dette. Man trenger ikke å ha en gigantisk nese for å være missfornøyd, man kan både trives og misstrives med seg selv uansett hvor nært eller fjernt man er fra den såkalte "idealen". Jeg mener ikke et kompleks er mindre greit, bare fordi andre mener du ser bra ut. Jeg for eksempel bryr meg fint lite om appelsinhuden min på lårene, pigmentflekkene i ansiktet, strekkmerkene på rumpa og magen, det sinnsyke overbittet mitt, at jeg har acne-arr og null hofter. Slike ting kan sikkert irritere andre, men jeg bryr meg ikke om det. De kompleksene jeg har hatt, og vært så heldig å ha økonomisk frihet til å fikse på, er noen av de eneste kompleksene jeg kan si har vært alvorlige. Ellers hadde jeg høydekomplekser da jeg var 11, liksom.
Men, er det noe jeg har sagt før, og som jeg gjerne sier igjen, så må det være legene i norge og hvordan jeg ble behandlet der - og spesielt med tanke på nesa. Kirurgen min var en grei mann, men han, i likhet med de fleste andre i norge, er litt for forsiktig og har muligens lite erfaring med neseplastikk (det er jo veldig få i norge som gjør dette). Jeg opererte meg på teres coloussem og følte jeg ble behandlet som et null, og jeg var så redd, det er den verste opplevelsen jeg har hatt til nå idag. Det siste jeg ble fortalt før jeg sovnet inn var "du kan'ke få for mye narkose vettu, for da dør du hehe nå får vi håpe nålen sitter som den skal!" og de ante ikke om jeg skulle ha piercingene inne eller ute, de glemte å få meg til å skrive på et skjema så jeg måtte reise meg opp på operasjonsbordet, uten noe på overkroppen å gjøre det.
Mitt mål med hele operasjonen var å få nesa mi til å være smalere nede ved tippen. Dette ble ikke gjørt. Nesa mi ble kortere. De gjorde den rett og slett bare kortere, og det betalte jeg 40 000 for. Nå har det gått over 10 måneder siden jeg hadde operasjonen, og jeg lot den tiden gå for å se om jeg ble fornøyd med resultatet og at det at den er kortere kanskje bare var en del av healingen, men nope. Kortere, og thats it. Jeg var fornøyd med lengden, jeg. Jeg ville ha den smalere nede. Da gjør man ikke nesa kortere, for ved å gjøre den kortere, ser den jo bare bredere ut.
For en god stund siden klarte jeg å slå en bildør inn i nesa, og har siden da har den vært ganske så øm og hoven på toppen av det hele, men det har jeg nå sjekket opp og det er ingenting som er bristet eller brukket i den, den er vel bare permanent hoven da. . Men, jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre med dette. Etter råd fra lege skal jeg vente enda en stund før jeg sjekker opp om en ny operasjon, som da vil bli i utlandet og ikke i norge (skapp av, skal ikke gjøre det akkurat NÅ). Men kanskje rundt rett etter jul, noe sånt? Vel, kryss fingrene for meg da!