Som dere kanskje har registrert har det vært en del oppstyr i media det siste døgnet, fordi jeg ble omtalt som "knulledukke" av radioresepsjonen på p3 her om dagen. Det ble lagt mye fokus på at menn på 40+ kan omtale unge jenter på denne måten, altså snakke om puppene mine, kommentere utseendet mitt og - for å sette det på spissen - omtale meg som en leke. Ikke overasskende var feminister raske med å slenge med leppa, man har vel mye tid til overs om man ikke barberer seg (jeg tuller). Jeg hadde aldri trodd det kom til å bli så mye oppstyr over noe så lite, men om jeg først skal uttale meg føler jeg det blir best å ta det direkter her på bloggen uten noe ledd imellom. Inntrykket mitt av journalister i denne sammenhengen er at de vil jeg skal framstå som "lei meg", men herregudjesus - de menneske som blir lei seg for noe sånt, synes jeg oppriktig synd på. Når jeg tenker over det syter vi jenter over veldig mye rart, og spessielt feminister. Uansett, da.
Jeg gikk med en kjole som hadde så dyp utringning at man nesten kunne se piercingen min i navelen. Jeg er godt klar over hvilke signaler jeg ser ut og hvilket image jeg spiller på, fordi jeg vet at uansett hvilket intervju jeg gjør, uansett hvilken fest eller uansett hvilken rød løper jeg går på, så kommer puppene mine til å bli snakket om. Jeg kunne ha tatt på meg turtleneck-genser på premieren og ikke sagt noe om utseendet mitt overhode, men jeg velger å fronte det jeg har og spiller på. Jeg ber jo om reaksjoner. Det er også viktig å huske på at det er radioresepsjonen det er snakk om, et humoristisk program jeg selv liker, og ler både av og med. Det er humor, det er satt på spissen og det skal være provoserende. Om det var Jens Stoltenberg som omtalte meg som knulledukke hadde jeg kanskje stusset litt mer på det, men for all del - hvorfor skal man ta sånn på vei?
Jeg synes det er dumt at såkalte feminister gang på gang skal stille seg selv i et dårlig lys hvor man ikke kan ta en spøk uten å være kjønnsdiskriminerende og en dårlig person. Det gjør at jeg, og flere andre, tveker fra å kalle oss selv for feminister. En selvsikker jente gjør hva enn hun vil - omså hun vil kle på seg, kle av seg, banne, snakke om sex, være avholds eller hva det nå måtte være. Om jeg har lyst til å løpe naken gjennom Karl Johan eller snakke om puppene mine på kjendisfest, så er det den jeg vil være, omså jeg blir stemplet som feminist eller sexist. Betyr ikke feminisme at vi skal være likestilt? Da lurer jeg på - om jeg hadde kommentert penisen til en mannlig kjendis og sagt at "nå må han dra opp buksa litt, sexleketøy ass". . Hadde jeg da blitt anklaget for å være sexist? Det tviler jeg veldig sterkt på! Nå er det rett før jeg sporer av her, men jenter kan også snakke om gutter på en "nedlatende" måte, men det får ingen konsekvens. Jenter er jo like ille, og det vet vi alle. Jeg og venninne mine holder oss ikke for god til å kommentere utseendet til det motsatte kjønn. Om vi skal få lovt til å omtale gutter på en sexuell måte, må det gå begge veier. Slik snakker jenter, slik snakker gutter. Det er jo slik livet er.
For om man ikke skal få lovt til å slå av en spøk, så kommer jeg heller glattbarbert og naken på neste premierefest. Bare fordi jeg kan, fordi vi har lovt - og fordi jeg kan bli kalt for knulledukke og uansett sove godt om natten. På rygg, fordi jeg har silikon og det gjør vondt å sove på magen. Det finnes kvinner i verden som ikke får gå ut av huset sitt hjemme, kvinner som ikke får stemme, kvinner som blir banket og kvinner som er veldig begrenset, kun på grunn av sitt kjønn. Så, når ble det viktig at jeg ser ut som en knulledukke? Det er ikke viktig, ikke i det hele tatt.
Peace!