Jeg har tenkt lenge på om jeg skal si dette til dere eller ikke. Aller helst vil jeg være ærlig, men det har ikke vært like enkelt. Jeg ønsker ikke å være et dårlig forbilde, men jeg føler meg samtidig ikke bra om jeg lyver.. Men dette er ting jeg alltid har fått beskjed om å holde kjeft om. Det er utrolig forvirrende – for på en måte er det feil om man er ærlig og på en annen side er det feil om man lyver. 

Jeg har hatt problemer med nesen i flere år. Da jeg opererte den i 2015 ble den gjort alt for smal over neseryggen, og jeg har hatt mye smerter men også problemer med pusten i ettertid. Det eneste jeg ønsket på det tidspunktet var en så liten nese som mulig og jeg tenkte ikke konsekvens. Jeg hadde sett meg ut et ideal, og det ville jeg ha.

Jeg var litt redd for å fikse på pusteproblemene mine fordi jeg ikke ville ødelegge utseendet til nesen min, uansett hvor overfladisk det høres ut. Jeg hadde jo operert, jeg ville ikke gå tilbake til som det var før.. Men etterhvert ble jeg gal av meg selv, den konstante lyden når jeg pustet, at jeg alltid følte meg syk. Jeg bestemte meg derfor for å dra tilbake til samme kirurg for å se om han kunne fikse på det, jeg stolte mest på han og at han kjente saken min –  han lovet meg at alt skulle ordnes uten problemer. Han måtte bygge opp nesen min fra grunnen slik at den kom tilbake til sitt originale utseendet, men da skulle jeg i det minste få pusten tilbake. Det syntes jeg var veldig kjipt, så klart. Jeg har alltid hatt komplekser og tanken på å skulle gå tilbake på null virket skremmende, men jeg hadde ikke noe annet valg. Det virket litt som om “alt var for ingenting”, om jeg likevel måtte gå tilbake. Men jeg måtte veie for og imot. Vil jeg leve resten av livet mitt med en nese som irriterer meg? Med en pust som er begrenset? Nei. Så da valgte jeg å operere.

Dessverre ble ikke operasjonen helt som forventet. Jeg var forberedt på å ikke like resultatet, faktisk hatet jeg det fra første sekund. Da de skulle ta av meg bandasjen hos legen fikk jeg nesten ikke puste, det var så rart å se et utseendet som ikke føltes som mitt.. Men det største problemet var at masse bein / brusk hadde flyttet seg inn til høyre nesebor og gjort nesen min helt tett, verre enn før, med en trykkende smerte. Jeg var så trist, jeg gråt i flere dager i strekk. Jeg har vært så sint på meg selv den siste måneden, dere aner ikke. Så lei meg for alt jeg har gjort og nå måtte igjennom. Plutselig satt jeg her med en nese som gjorde konstant vondt, som var skeiv, som var ødelagt.

Her var jeg egentlig bare innstilt på å “gi opp”, haha. Det kunne liksom ikke gjøres noe mer. Jeg tror jeg har møtt enhver kirurg i landet for å se om noe kunne endes på, og den eneste som var god nok til å ta saken fantes i New York og han var fullbooket. Dette er ikke en vanlig sak. Det er en nese som har blitt tuklet med, helt ødelagt faktisk, og som nå var så skjør at ikke enhver kunne røre den. Nesa mi var hundre ganger verre enn den noen sinne hadde vært,  noe så mange påpekte i kommentarfeltet (og hvor stygt det var). Jeg har slitt masse med de stygge kommentarene, spesielt når det har kommet av noe så kjipt. Og i tillegg var den nå skeiv, jeg fikk ikke puste, og man kunne kjenne bein stikke ut på innsiden av nesen. Det var ingen som kunne hjelpe meg, og å dra tilbake til samme sted var uaktuelt.

Spol litt frem i tid, og jeg fikk booket møter med et forlag her i New York. Jeg valgte å takke ja, men klarte ikke å slå fra meg tanken om kirurgen her.  Jeg tenkte litt “nå er det faen meg nok, jeg orker ikke å ha vondt mer, jeg orker ikke å føle meg sånn her” og så kaste jeg meg på telefonen og ringte helt til jeg fikk svar hos kirugen og nærmest tvunget meg inn på konsultasjon. Jeg gråt i telefonen med de ansatte der da jeg forklarte hva som hadde skjedd meg meg, jeg gråt da jeg kom på konsultasjon, jeg gråt bare jeg kom inn på kontoret hans,  jeg har seriøst hatt så panikk den siste måneden..  og heldigvis takket han ja til å operere meg, han må ha sett hvor kjipt jeg hadde det. Med forbehold. Nesen min var såpass ødelagt at han skulle se hva han kunne gjøre, han ante ikke hva han ville finne på innsiden, men at jeg skulle slippe å leve i smerter kunne han garantere.

Så, da dro jeg til New York. Hadde et par dager med vellykkede møter, så ble jeg syk og livredd for at jeg ikke skulle få operere, herregud da hadde jeg gått ned i kjelleren, men alt ordnet seg og jeg fikk operasjon. En reversert neseoperasjon hos verdens beste kirurg som har kostet meg flere hundre tusen kroner. Det er kvalmende å tenke på alle pengene jeg har måttet bruke på å rette opp i min egen naivitet. Nesen min har vært ødelagt fordi den har blitt tuklet med av folk som ikke har tatt seg god nok tid, eller gjort en god nok jobb, hva vet vel jeg. Det er uansett ingen andre å skylde på enn meg selv. Man kan ikke shoppe kirurger som man shopper vesker, det er ikke spontant og billigst er IKKE best. Man må tenke seg nøye om, og det gjorde ikke jeg.

Jeg har bandasje på nesen nå, men føler meg helt fin. Nesen min ser ut nå på samme måte som den gjorde før jeg opererte noen sinne, altså i 2013 sånn cirka. Men jeg får heldigvis puste, den er ikke skeiv og jeg har ikke bein som står ut i nesen. Det er litt rart å ikke føle meg “som meg selv” fordi nesen min nå ser ut som den gjorde før. Altså, nå er både pupper og nese tilbake på null haha.

Det har kommet ut snikbilder av meg tatt i New York da jeg går rundt med bandasje på nesen. Jeg hadde ikke gått rundt sånn om jeg var redd for å bli “tatt”, på en måte har jeg vel ventet på min mulighet til å si sannheten. Det er fullt av nordmenn i New York og jeg var forberedt på å bli oppdaget. Men, jeg visste ikke hvordan jeg skulle forklare det, med debatten i bakhodet og alt som har skjedd. Jeg har fått så mye dritt i det siste, og jeg vet at folk kommer til å tenke “hun presser komplekser på andre”. Dette er meg som er ærlig om mine komplekser og hvor de til slutt førte meg.

Jeg er ikke her for å fortelle folk at man ikke skal operere, men hør i det minste på meg her: jeg har brukt så mye tid, smerte og penger på å reversere noe som kunne ha vært unngått. Om du først skal operere, spar opp masse penger og gjør det hos noen som har peiling (jeg burde gjort det her fra starten), ikke ta det billigste og beste. Det er ikke en spontan greie. Det er ansiktet ditt, livet ditt. Jeg har angret så mye at dere aner ikke.. Jeg har hatt det helt jævlig de siste månedene, virkelig. Jeg har vært så sint på meg selv, følt meg så dum.. Alt! Men nå vet dere også hele sannheten.

Hvordan hadde livet mitt vært om jeg bare aksepterte nesen min i 2013? Jeg aner ikke. Jeg tror dette er veien jeg ble nødt til å gå. Men det er jo litt ironisk at jeg nå, etter alt, sitter tilbake med samme resultat som alltid. 

Men er det en ting kan si for sannhet, så er det at jeg vet hvordan det er å leve i stormer. Jeg vet hvordan det er å hate sitt eget utseende. Og jeg vet hvordan det er å føle at man ikke kan være ærlig. Jeg forstår og ser alle dere som sliter men jeg håper dere kan lære av mine feil: og det eneseste jeg ønsker for dere, er at dere tenker dere om to ganger.

Jeg godkjenner forøvrig ikke at pressen bruker dette bildet, men det beste for meg nå er å “eie” situasjonen min. 

Jeg får av bandasjen på tirsdag! Det kommer altså ikke til å være noe stort “wow”, den kommer til å se ganske lik ut, men bare at jeg føler meg bedre.

Jeg har lest igjennom de fleste av kommentarene på deres forrige innlegg. Det var ikke så ille som jeg hadde trodd, og det gjør situasjonen betydelig enklere for min del. Jeg gruet meg litt til å trykke publiser. Jeg har jo lurt på hva dere kom til å tenke, men dere kjenner også meg såpass at dere merker når jeg ikke er helt åpen. Det har også vært godt å snakke med vennene mine –  jeg har jo holdt alt dette mest for meg selv den siste måneden. Gått litt under jorda.

I dag fikk jeg av bandasjen og fjernet halvparten av stingene. Jeg hadde litt nerver i forkant, ikke fordi det skulle være vondt men fordi jeg prøvde å forberede meg på resultatet. Det var noen i kommentarfeltet som lurte på hva jeg egentlig har gjort, og jeg har altså tatt brysk fra øret og flyttet det inn til nesen for å bygge den opp igjen, og dermed gi meg mulighet til å puste normalt – men i samme operasjon gå tilbake til en litt større nese. Første gang dette ble gjort var operasjonen elendig utført og alt ble verre, noe som har gitt meg enda mer smerter, og i en periode negative tanker om meg selv på grunn av kommentarene her inne.

En følelse jeg har kjent på den siste måneden er skam. Og det er jeg ikke vandt til, jeg skammer meg aldri. Jeg føler ikke for å unnskylde den jeg er, og jeg angrer seriøst ikke på en dritt jeg har gjort – trodde jeg, for plutselig angret jeg på så mye.  Men, når jeg har hatt det kjipt på grunn av noe som er min egen feil så har jeg skammet meg og den følelsen har jeg ikke likt i det hele tatt. Men den forsvant med en gang jeg var åpen, er det ikke rart at de tingene man holder for seg selv bare vokser seg større og større, til de tar over alt du er? En hemmelighet kan virkelig spise deg levende, og ta så mye mer plass enn den fortjener.

Nå skal vi ut for å kjøpe godteri på en skandinavisk godteributikk. Dere forstår jo savnet, men det finnes ikke noe bedre enn vårt eget godteri. Jeg skal holde meg unna salt mat i en måned for at hevelsen skal gå ned, det fikk jeg vite i dag, og jeg har trykket nedpå med pommes frites og potetgull hver dag den siste uken. Sånn kan det gå, det skal jeg i alle fall ikke gjøre fremover.

Vi snakkes i morgen! Da skal jeg i møte med en agent klokken 11, det blir så spennende. Jeg prøvde å visualisere i går at jeg selv skal få gi ut bok i utlandet, tenk om! Etter det skal vi på et senter for meditasjon å ha en time på 35 minutter. Jeg prøver å imponere Kasper, haha. 

Her på tampen kommer et tips som sikkert er litt nørd for mange. Men, sangen “a dream is a wish your heart makes” er så fantastisk. Dere husker den kanskje, det er en gammel disney-klassiker. Jeg tar den på headset og så lukker jeg øynene, og gråter. Det er som om jeg blir veldig trist, veldig glad, veldig håpefull og veldig.. meg. Alt på samme tid.

Reklame | annonselenker

Jeg elsker å lese innlegg der bloggere deler små snapshots fra hverdagen sin – så her kommer mine fra dagene som har vært

Kjole: HER.

En av de første dagene dro vi på spisestedet While We Were Young. Jeg planla spiseopplevelsene litt feil i starten (jeg er veldig glad i å gjøre research på restauranter), for vi dro på bare på typiske “influencer”-steder. Det kan være hyggelig det, men stemningen er litt.. hektisk. Ddet forstår jeg godt, man skal jo rekke å ta en haug med bilder før man drar derfra.

Jeg er en flørtete person men jeg har ikke spesielt “draget”. Det er sånn 50% avvisning og 50% flørting tilbake og det tar jeg ikke tungt i det hele tatt. Da jeg var singel pleide jeg å dra ut kun for å kline med folk, altså bare gå bort til tilfeldige personer å kline, så klart blir man avvist til tider, haha. POENGET! Jeg har ikke særlig draget fordi jeg kanskje er litt direkte (eller stygg, hvem vet) men i New York har jeg VELDIG draget.. På jenter! Og sånn har det vært hver gang jeg er her, dette er byen for min jente-flørting og ikke gutter. Jeg vet ikke om jeg utstråler en spesiell energi når jeg er her, men.. Og ja, selv om Kasper er her. Kanskje folk tror han er broren min, haha. Grunnen til at denne historien kommer akkurat her, er fordi min fineste flørt denne turen jobbet her.

Maten her var så god, og jeg drakk den beste alkoholfrie drinken på lenge. Ikke at jeg har så god erfaring med alkoholfrie drinker, da lar jeg heller være, man drikker vel for å bli full am I right?

Jeg får litt vondt i meg av dette bildet.. Haha. Kasper har bare lært seg at man ikke skal spise før jeg har tatt bilde, så han sitter med armene fint foldet i fanget. Herregud. I starten av forholdet ga jeg han sikkert så mye sosial angst at det halve hadde vært nok for spirituell oppvåkning, nå er det bare rutine.

Her er han altså! Forholdet vårt akkurat nå er så bra som det aldri har vært, og den siste uka har han – nok en gang – vist seg å være min klippe

Den siste uken har jeg strikket masse, og sett på Ugly Betty samtidig. Siden jeg kan episodene nesten utenatt er det perfekt! Jeg strikker altså min første genser, og jeg gleder meg til å vise dere resultatet. På sikt håper jeg å inspirere dere til å pukke opp strikkepinnene også, det er så enkelt og givende.

Enda en alkoholfri drink og middag på Beauty & Essex. Jeg elsket maten og lokalet her, men dette er et sånn typisk sted som har vært kult før, men nå er stappfullt av turister. Tao er også et sånt sted. Men jeg anbefaler likevel å ta turen, selv om jeg kan skrive under på at dette stedet garantert har sett sin storhetstid.

Jeg hadde på meg en kjole fra Missguided som jeg egentlig elsker, passformen er perfekt – men dessverre var ikke kvaliteten like god. Noe som er rart, for Missguided pleier å ha veldig bra klær! Den ene stroppen falt av og heldigvis klarte kjolen å holde seg oppe likevel. Det kunne blitt en kjip opplevelse, jeg følte meg ikke akkurat høy i hatten fra før av siden jeg hadde bandasje på og jentene på bordet ved siden av snakket høylytt om det. (At folk ikke er “hatere” i New York er bare tull, folk er frekke over alt). Jeg måtte bare eie situasjonen å pynte meg og leve livet som vanlig, til tross for det! Heldigvis er livet mitt fullt av kjærlighet.

Tskjorte Cubus / skjørt HER. Favorittskjørtet mitt om dagen, det sitter perfekt.

Vi har shoppet mye bøker her, det finnes en haug av gode bokbutikker på flere etasjer – skjulte skatter er over alt. Jeg gjorde regnskap i dag og man kan trygt si at jeg har noen faste utgifter: transport, mat og bøker. Alltid.

Disse to bøkene er nyeste tilskudd i samlingen. Jeg elsker Rachel Hollis, den forrige boken hennes er en favoritt og jeg er allerede veldig glad i Girl, stop apologizing. Les den! The Vegetarian fikk jeg anbefalt av søsteren min, hun er lesehest som meg og vi har akkurat lik smak.

Kjole: HER / smykke HER.

I dag hadde jeg et frokostmøte med en agent. Jeg personlig har mest troen på Elsk Meg som en internasjonal bok, og forbilde i Skandinavia. Hun var enig. Det var veldig spennende og jeg lærte masse, strukturen i bransjen her er helt annerledes enn hjemme – og kun 3% av bøker som blir utgitt i USA er oversatte! Jeg elsker å ha møter på engelsk med folk som ikke aner noe særlig om meg, da må jeg legge inn en helt annen innsats.

Etter det dro vi på Rintintin i Soho! Dette er det første bildet jeg har lagt ut av meg selv på instagram, på.. en uke. Herregud det føltes jo som ett år, haha. Jeg synes det er så rart at man mister følgere når man ikke poster, burde det ikke ha vært motsatt?

Dagens beste var da vi dro for å meditere på et studio som heter Inscape. Du melder deg på en gruppetime på 35 minutter, så får du en guidet meditasjon samtidig som lyset over deg skifter og tilpasse seg stemningen du skal gå inn i. Dagens time handlet om å stole på intuisjonen din! Jeg lurer på om et slikt konsept kunne ha funket i Norge.. Ikke enda, men det vil komme (det, og CBD-olje om noen vil investere sammen med meg, haha). Jeg elsket det og følte meg som en annen person enn da jeg gikk inn.

I kveld er jeg invitert på fest med Amazon!  

Reklame | annonselenker

Hei fra Michael Jackson. Neida, det er bare meg. Det er bare den eeeevige “stygge” kommentaren folk gir meg, tror jeg har fått den siden jeg var 18! Kanskje ikke det man skal fokusere på, det er tross alt mye positiv energi her inne også, men jeg ville bare si at akkurat den Michael Jackson kommentaren kan man spare seg for om man vil såre. For den er jeg vandt til, haha. Pluss nesen er større så jeg forstår ikke logikken.

Kjole: HER

I går hadde vi den fineste dagen her så langt. Det var ikke noe spesielt som skjedde, og kanskje nettopp derfor var den så fin. Kasper foreslo at vi skulle gå til Times Square bare for å se litt, og det kom så uventet ettersom vi begge liker stillhet, men det var helt fantastisk å gå rundt omkring der. Holde i hendene, se på folk, se på billboards, føle at man er en del av noe større – som man absolutt gjør når man er her.

Jeg har vinglet hele turen mellom å ønske meg et liv her, og å savne Norge. Jeg har nok landet på at jeg.. aner ikke. Det er sikkert noe annet å ha sin egen leilighet her og et sted å trekke seg tilbake til, men jeg elsker virkelig landet vårt. USA er på mange måter ganske bakpå, spesielt på klima og miljø. Og politikk generelt. Det er viktige faktorer for meg om jeg skal bosette meg noe sted!

Sko, som faktisk er på 25% akkurat nå: HER

Vi hadde en skikkelig datenight. Tok en Uber til Brooklyn og spiste på det beste stedet så langt, Maison Premiere. Det var som å bli sendt i en tidsmaskin med destinasjon 50-tallet. Musikken var akkurat sånn som jeg liker, herregud – hvorfor finnes det ingen utesteder i Oslo som spiller gammel, gammel musikk? Jeg hadde hengt der hver dag. Hele restauranten var full av mennesker jeg skulle ønske jeg kjente, vi kunne ha vært der for alltid. Men, jeg fikk vondt i magen og vi måtte dra hjem, haha. Sexy.

Hvor fint? Jeg elsket stemningen der. Dra hit om dere er i New York, det er virkelig verdt turen. Maten var også helt utrolig. Jeg vil egentlig tilbake i dag, men vi har lovet hverandre å ikke spise på samme sted to ganger. Da får vi maksimalt ut av tiden vår her.

I dag skal vi på museum, faktisk! Jeg gleder meg til å se litt dinosaurer. I morgen reiser vi hjem, så det er bare å makse den siste tiden! (Jeg har mest sett på Ugly Betty. På Hulu, til den som spurte!).

Reklame | en annonselenke

I kveld reiser vi hjem til Oslo, om alt går etter planen skal vi lande 12:50 i morgen – norsk tid. Da kommer jeg nok til å være så trøtt at jeg er på randen av eksistensiell angst, slik jeg alltid blir om søvnen svikter. Heldigvis skal jeg rett til min kjære frisør for å få stylet håret rett etterpå, som jeg har gledet meg! Lurer på hvilken look jeg skal gå for? Jeg er litt i humøret for en stram hestehale. Med masse extensions. Angst føles bedre når man ser fab ut! De som sier noe annet ser enten alltid fab ut eller aldri.

Kjolen min finner du HER. Jeg elsker den, men den er ganske kort! Akkurat nå er den på 40% rabatt forresten. 

Ettersom dette er siste dagen har jeg endelig fjernet alle stingene fra nesen også (bortsett fra de som løses opp av seg selv på innsiden). Det var først i dag jeg kunne merke at jeg endelig får puste som jeg pleide. Med en gang jeg kjente det fikk jeg tårer i øynene, jeg hadde glemt hvordan det føltes å leve uten det konstante trykket i nesen! I tillegg føler jeg meg pen. Jeg likte det ikke først, faktisk var jeg skikkelig misfornøyd me nå som det har gått et par dager har også aksepten kommet. Men prosessen er enda ikke helt over, jeg må tilbake om fire måneder for en sjekk, og enda en sjekk etter åtte måneder. Det gjør ikke meg noe, da får jeg enda mer New York! Jeg er glad for å endelig ha funnet en kirurg som er seriøs og kan arbeidet sitt.

Boken heter So Sad Today. Jeg har ikke lest mer enn et par kapitler men så langt liker jeg den. Jeg er jo glad i mørk humor. 

Dette har vært en reise hvor jeg har gått ut av min comfort zone. Jeg har hatt møter på engelsk og lagt en plan videre i karrieren min. Mitt store mål er å få gitt ut en bok på engelsk, eller om så bare på et annet skandinavisk språk! Den trenger ikke engang å selge mye, selv om det hadde vært fantastisk, men bare det å vite at boken min er god nok for andre land, uten at jeg kan lene meg på navnet mitt. Kvaliteten må snakke for seg selv.

En av mange lunsjer, her på San Ambros.  Dette stedet kryr av rike damer som lunsjer i pelskåper og med solbriller på inne.. Fantastisk gøy å se på. Vi pleier forresten ofte å lese hver vår bok når vi spiser, men det er jo egentlig ikke noe rarere enn å se i hver sin telefon. 

Denne reisen her tok jeg også tilbake kontrollen over mitt eget liv. Det er slutt på å leve i skyggen og slutt på å være en skygge av seg selv. Slutt på å la andre mennesker kontrollere meg – og det gjør man så fort man holder på en hemmelighet. Nå er jeg fri, det er ingenting jeg skjuler, jeg er en åpen bok igjen.

Dagens lunsj, på Manhatta. 60 etasjer over bakken – jeg hadde dott i ørene. 

I New York fant jeg også skrivegleden igjen. En skriveglede jeg hadde mistet etter forrige bok. Når neste bok kommer aner jeg ikke, men jeg vet at jeg har flere bøker i meg. En bok med essays. En bok om selvhjelp. Og en bok når jeg etterhvert blir mor (om jeg blir det, akkurat nå har jeg PMS og da er jeg alltid så keen på å få barn, men så går det over og jeg tenker herregud, hva feiler det meg, jeg vil ikke ha barn på minst ti år, om i det hele tatt noen sinne, barn er en egoistisk greie). Det er tankene jeg har akkurat nå i alle fall, men sånt endrer seg sikkert.

Min baby.

Vi snakkes hjemme i Norge! Har dere hørt vår siste podcast-episode forresten? Jeg har fått så mange engasjerte meldinger om akkurat den episoden, haha. Det viser seg at temaer som trekant og sjalusi vekker følelser hos folk.. Bare søk STATUS hvor enn du hører på podcast, så finner du den! 

Reklame | annonselenker

Kjolen min finner du HER!

Hvorfor skriver du at “angst føles bedre når man ser fab ut”? 

Jeg hadde virkelig ikke trodd at folk kom til å ta så av på grunn av den setningen men kommentarfeltet kokte. Hva har skjedd med oss? Generasjon krenk. Er det ingen som forstår galgenhumor? Er det ingen som kan børste en spøk av skuldrene sine? Er det en slags plikt på å bli krenket? Det kan virke sånn.

Jeg hater å ramse opp den samle regla gang på gang, men jeg føler meg pent nødt. Jeg personlig har slitt så mye med angst at jeg ikke fungerte i samfunnet og daglig tenkte på å ta mitt eget liv. Den kan fortsatt komme i perioder å slå meg helt ut. Jeg er livredd for angsten og i perioder redd for livet i seg selv. Redd for mitt eget hode, redd for selvmordstankene som skygger over alle andre tanker. Så klart ordner ikke en frisørtime angst, men det er dessverre ikke lov i 2019 å ha selvironi, humor som er litt på kanten eller kødde om noe “alvorlig”. Og det er faktisk veldig synd. Om jeg faktisk hadde hatt angst ville jeg ikke dratt til frisøren, nei.

At man aldri kan være ironisk eller skrive ting som bryter med normen, for det er alltid noen som skal bli krenket eller såret eller sur eller regelrett hate meg.  Jeg bare kødda, tulla, sa noe bare for å si det, hvem faen vet. Jeg tenkte ikke over det, men dette er ikke en av de gangene hvor jeg skal krype til korset å unnskylde meg, for helt ærlig – come an?

Jeg kan ikke se for meg hvordan det hadde vært å gå igjennom livet å ta alt bokstavelig. Å bli krenket av alt. Det virker jævlig slitsomt og anstrengende.. Om noen sier en spøk så er det rett i “FY FAEN DU ER JÆVLIG TENK PÅ MEG OG HUN OG ALLE” eller “jeg har faktisk opplevd et traume så hvordan i faen kan du si noe sånt”. Jeg klarer ikke ta det helt på alvor, for det er så utrolig fjernt for meg å agere på en slik måte.. Uansett hva noen hadde sagt. Jeg mener man skal kunne kødde om alt, og at vi burde ta en felles opplæring innen sarkasme, ironi og satire igjen.

Solbriller fra mitt absolutte favorittmerke, Quay.

Hei Sophie! Jeg og kjæresten skal til New York om 10 dager, og liker å lese tips på bloggen din om spisesteder og sånt! Vi planlegger å tilbringe en dag i Brooklyn, og lurte på hvor du får tak i Uber? 

Yes, vi fikk tak i Uber da vi besøkte Brooklyn! Uber får man tak i over alt, og om ikke – taxi er rundt hvert hjørne. Dere må besøke Maison Premiere og Lama In New York når dere er der, to veldig gode spisesteder med en fantastisk vibe og de kuleste, peneste menneskene. Jeg elsker å se på folk samtidig som jeg spiser, hehe.

Hvor har du lært deg å strikke?

Jeg lærte det faktisk hos dronningen selv, Dorthe Skappel! Jeg var så nervøs for jeg ville imponere henne, men hun er en god lærer (og strikking er absolutt ikke vanskelig!) Men jeg vil anbefale å besøke nettsiden deres, skappelstrikk.no – der har de lagt ut enkle guider på video som skal lære en nybegynner som deg å strikke. Jeg har selv benyttet meg av videoene når jeg står fast, og elsker dem. Det er som å se verdens koseligste tutorial, haha. Lærer man seg fortsatt å strikke på skolen? Det bør man! 

Det er veldig bra at du leser så mange bøker, men jeg har undret over en ting etter jeg har lest at du har kjøpt nye bøker; hvorfor leier du ikke bøker på biblioteket i stedet for å kjøpe? Leser du bøkene flere ganger? 

Jeg liker å eie bøkene selv, jeg samler på dem og håper på å ha hele huset fullt, men jeg noterer også i margen underveis. Bøker er såpass spesielt for meg at jeg gjerne vil eie dem selv, det er noe helt eget med en bok som står meg nært hjertet. De vil jeg liksom ikke gi opp! Pluss, jeg liker å støtte forfatteren når jeg kan

Fakta: solarium i New York koster 400 kr for 10 minutter. Jeg følte egentlig ikke det var så mye sterkere enn i Norge heller.. Og spraytan? 1100 kr.

Hva liker du best ved deg selv?

Jeg liker at jeg er veldig “på”. Om jeg vil ha noe, så gjør jeg noe med det – med en gang. Jeg er profesjonell og jeg går den ekstra milen for jobben min. Det mest irriterende jeg vet er å jobbe med folk som ikke gjør det samme tilbake, eller å ha et forsinkende ledd i jobben min. Det er for eksempel veldig viktig for meg at assistenten min gjør alt kjapt, og heller gjør litt småfeil enn at det tar for lang tid. Det har vi en tydelig dialog på.

Ellers er jeg veldig empatisk, men det kan være på grensen til slitsomt. Nesten hver dag vi har vært i New York måtte jeg gråte litt på kvelden eller da vi kom inn i en Uber fordi jeg så mange folk på gaten som åpenbart hadde det grusomt. Det kan knuse meg.. Det beriker livet mitt, men det kan også gjøre det veldig tungt.

Hvorfor begynte du og kjæresten din å se på film sammen? Dere gjorde jo aldri det før.

Vi ble vel lei av å stirre inn i hverandres øyne / ligge hele tiden / snakke hele tiden, haha. Livet skjer etterhvert og da trenger man en pause fra hverandre fra tid til annen. Vi har et par serier vi følger og mange av dem er de samme, så da blir det fort til at vi ser på dem sammen.

Derimot er vi veldig flinke til å ta tak i situasjonen om vi sklir helt ut. Om vi går en uke uten å egentlig ha en god samtale eller sjekke hvordan det går med hverandre, da er det av med TVen for en stund slik at vi kan fokusere på hverandre. Forholdet vårt er viktig, og jeg ønsker ikke at det skal være OK eller bra nok. Det skal være fantastisk og det krever en del jobb, jobb som ikke kan gjøres med TVen på. Men så klart – det kan være et fint avbrekk også.

Smykker fra Safira / genser HER.

Hvorfor sluttet du å drikke alkohol?

Jeg har ikke “sluttet”, det høres så permanent ut. Hvem vet hva som skjer på fremtidige fester og middager liksom, hehe. Jeg kan jo fort ta meg et glass vin, men nå har jeg ikke gjort det på to måneder og det føles skikkelig bra i kroppen. Jeg “sluttet” fordi jeg ble så langt nede i flere dager etter å ha drukket, alt virket så mørkt og trist, jeg begynte alltid å tvile på mine egne valg i livet og det spilte ingen rolle om jeg hadde drukket bare litt eller vært dritings. Det mørket kom uansett, og for meg er det ikke verdt det. Psyken kommer først, alltid.

Hva gjør du når du har en dårlig dag?

Det spørs hvor dårlig den er og hvor god jeg er mot meg selv. Om jeg klarer å få litt distanse på den dårlige dagen så skjerper jeg meg.  Drar på trening, ordner meg, betaler regninger, gjør praktiske ting som letter på humøret. Om dagen er ekstremt dårlig og jeg har angst, så blir jeg bare liggende i senga og gråte å være apatisk om hverdagen tillater det. Der har jeg ikke funnet noe magisk svar, jeg klarer alltid å se meg selv utenfra å tenke “herregud hvorfor oppfører du deg sånn her”, men ute av evne til å hjelpe meg selv. Her tror jeg man må jobbe godt med sitt eget hode når man faktisk er i stand til det.

Har du sett noen gode filmer i det siste?

Vi så Rocketman i går, på en såkalt “luksuskino” der man ligger i lenestol og bestiller mat underveis. En herlig og annerledes opplevelse! Filmen var utrolig bra, den fortjener mer enn 7,7 på IMDB uten tvil. Og jeg ble så glad i Elton John etter å ha sett filmen, jeg måtte rett hjem å legge flere av låtene i spillelisten. Jeg er vokst opp med den musikken!

Det var alt for denne gang! Vi snakkes i kommentarfeltet, nå sitter jeg i loungen og er omsider på vei hjem.  

Reklame | reklame for venner

Endelig hjemme på norsk jord, jeg hadde ikke trodd dagen ville komme, haha. Hei! Takk for engasjement på forrige innlegg. Spennede å høre hva dere tenker selv om man ikke alltid er enige. 

Jeg ønsker å kommentere litt kjapt på det “alle lurer på”, nemlig at jeg gikk ned en halv million i inntekt fra 2017 til 2018. Jeg hadde allerede forutsett disse overskriftene og snakket om det i podcasten for et par uker siden, men her kommer altså en oppdatering! I 2017 fikk jeg pengene for både signering og avsluttet filming på Sophie Elises Verden men aller viktigst, boken Forbilde. I 2018 hadde jeg knapt noen inntekt for bøkene (ettersom pengene kommer mai året etter utgivelse) og heller ingen signeringssum for serie. Pengesummen jeg får for bøkene mine er en vesentlig del av inntekten for 2017. I 2018 hadde jeg derimot en økning på 30% når det kommer til inntekt på min “egentlige” jobb som er sosiale medier – noe som er godt jobbet med tanke på at store deler av året gikk bort til Skal Vi Danse hvor man ikke tjener så godt, og etter det var jeg i utrolig dårlig form og heller ikke i stand til å “prestere”.

Det er nok mange som klapper i hendene og tenker at det går dårlig for meg, men 2018 er likevel mitt beste år så langt fordi inntekten jevnt over har vært bedre og ikke har lent seg på store avtaler som kommer med en svær sum en gang. Jeg hadde det jo helt grusomt i 2017 og ville personlig heller ha tjent kvartparten så mye om det var i bytte for en god psyke. Mye penger er ikke det samme som suksess, selv om flere virker å tro det.

Ellers! Jeg kom akkurat hjem etter en lang dag med opptak (jeg holder på med en ny serie!) og sitter nå i sofaen og blar i en bok..

Nemlig Vita og Wanda sin! Jeg er ikke glad i “tips og triks”-bøker egentlig, men denne koste jeg meg faktisk med. Jeg synes på ekte de er så fantastisk gode med klær, og Vita pleier jeg å leie inn som stylist på større eventer. I Juni skal hun kle meg opp hele tre ganger, så dette er egentlig en bok jeg burde pugge for det kommer til å koste meg mindre, haha. De er flinke jenter, og så snille og støttende mot alle.

Ringene jeg har på meg er fra Daniel Wellington. Deft er vanskelig for meg å finne ringer som passer, og spesielt ikke på tuppen av fingrene, så disse er en stor favoritt. Jeg sjekket nettopp, og koden SOPHIEELISE gir fortsatt 15% rabatt og i deres fysiske butkk på Karl Johan.

For øvrig er det tirsdag i dag, som er en av de hyggeligste dagene jeg vet. Da koser jeg meg ekstra med kommentarene deres angåenede dagens episode av Status! Andrea (assistenten min) tok disse fine bildene av meg og Fetisha i går utenfor podcast-studioet, men Fetisha er jo så fotogen og symmetrisk i fjeset at det blir fint uansett. Hvor heldig kan man være? Haha.

Det er skikkelig deilig for meg å ha en arena hvor jeg kan prate fritt om ting som kanskje er for drøyt til å ha på tekst. Eller å bare være spontan uten å tenke konsekvens – selv om podcasten vår gir meg en god dose med noia også. Jeg føler endelig vi har funnet vår flyt som er en blanding mellom nyheter og vårt eget liv. Du finner siste episode HER, blant annet! Inn å hør, da vel!

T-skjorte fra Fam Irvoll og bukse fra Bik Bok. 

Ellers er stikkordene for podcasten oralsex, en krangel Fetisha nettopp hadde på grunn av sine egne kroppslyder og neseoperasjonen min. Jeg tror virkelig dere kommer til å like dagens episode!

Thats all! Jeg setter veldig pris på engasjementet her inne for tiden, det gjør jobben ekstra morsom og motiverende. Takk

Reklame | en annonselenke

Fra sekundet jeg kom inn på flyvningen min som mellomlandet i Island fikk jeg for meg at jeg måtte besøke det landet. Altså, både jeg og Kasper fikk overtenning og han søkte opp om han kan fullføre studiet der, haha (noe han ikke kan), vi ville seriøst flytte dit uten å ane noen ting, men det var litt som om jeg hadde levd der før, i et tidligere liv? Har du noen gang følt det sånn? At alt inni deg bare skriker “her hører jeg hjemme”. Og det var fra innsiden av et fly, vi har jo ikke sett en dritt! Men all reklamen om det landet, flyvertinner som var så gode og jordnære, altså enhver person vi møtte fra det landet virket helt fantastiske. Kanskje fordi det minner meg litt om hjembyen min Harstad, men med en mer storby-vri? Jeg har googlet meg ihjel, og alt virker så storslått.

Jeg har fått sikkert 40 meldinger fra folk som har sagt jeg må besøke Island, og nå kjenner jeg virkelig på trangen selv. Det blir nok en stund til jeg reiser neste gang, men kanskje neste høst eller vinter?  Har noen av dere noen Island-tips? Det hadde jo vært greit å booke fly og hotell med engang! Jeg føler på meg at det kommer til å bli min favorittdestinasjon. 

Hettegenser: HER

Jeg så forresten at noen lurte på hvordan jeg kan ha flyskrekk og samtidig like å sitte på fly. Jeg har en moderat form for flyskrekk, den er ikke ekstrem men jeg tar visse forhåndsregler for at det skal funke. Oftest tar jeg beroligende utskrevet fra lege, jeg må sitte ved siden av noen jeg kjenner (helst), og jeg må ha god plass. I tillegg til å se på film, strikke eller llese for å distrahere meg selv. Flyskrekken min er mye bedre enn den var, før kunne jeg droppe å reise fordi jeg var for redd. Så, da har dere en oppklaring. Det er ingenting som har funket for min del som en “mirakelkur” men jeg prøver å gjøre det så hyggelig for meg selv som mulig, og derfor kan jeg “like” det, når jeg først klarer å slappe av. Det er et fristed. Men, når det er turbulens både gråter jeg og holder meg hardt fast i sidemannen, da foretrekker jeg at det er noen jeg kjenner haha.

En gang spurte jeg en fremmed mann på setet ved siden av meg om jeg kunne holde meg fast i han fordi jeg var så redd, og da sa han blankt nei. Hehe. Da ble jeg flau.

Vi kom oss åpenbart hjem etterhvert, som dere sikkert ser! Nå er Kasper på stillecamp, det vil si at han ikke snakker på ti dager, ikke leser, ikke trener, null underholdning – kun meditasjon og stillhet. Det er en av de tingene jeg liker aller best med han, at han går så “all in” i alt han driver med. Han skal være stille, og jeg skal dra på kjendisfester, haha. Juni er den store “festemåneden” og det er både Elle, Universal, bokfester, Holzweiler.. Det blir første gang jeg drar på slike eventer uten å drikke. Det blir jo interessant.

Det beste denne måneden: pappa skal være med på Elle-festen. Ikonisk! Lurer på om jeg skal leie stylist til han også?

Reklame | to annonselenker

Jeg sovnet klokken 06 i morges og sov et par timer, før jeg måtte rushe ut døren til et møte etterfulgt av to parkeringsbøter på rad. Ingen av dem var fortjent. Alle som har prøvd å klage på en parkeringsbot vet hvor tungvindt det er, så man må nesten bare akseptere sin skjebne. Da er det fort gjort å bli forbanna, slå litt hardt i rattet når man kjører videre, tute litt ekstra i trafikken, kanskje rope på folk. Det fristet i dag siden jeg i tillegg lå kronisk femten minutter bak skjema. Men, jeg har lært meg noe. Så snart jeg aksepterte bøtene og tenkte “jeg skal ikke være sint for det her, men heller tenke på alt som faktisk går fint i dag” så ble dagen fin. Det hjelper hver gang. Er det ikke rart? Det får en jo nesten til å tro på Gud.

Det er egentlig typsik meg å tenke at universet er imot meg, eller at dette bare er “en av de dagene hvor alt går galt”, og heller velte meg i det negative. Det føles jævlig bra når man klarer å snu sitt eget hode og alt av jobb gikk veldig bra! Måtte gi meg selv en mental high-five der, fordi jeg ikke lot meg selv bikke over av stresset. Og jeg aner ikke hvordan jeg klarte å overleve før jeg fikk assistent!

Dagens antrekk! Genseren er fra Skappel Strikk, modellen heter Leah men jeg er usikker på størrelsen. Genseren var en gave og det er liksom ikke sånt jeg spør om når jeg får en gave, men oversized er den uansett!

Det som ser ut som et skjørt er egentlig en kjole, og du finner link HER. Men det er bare tre igjen på lager så det kan lønne seg å være rask! Skoene finner du HER, og ringene finner du HER.

På snakk om jobb, jeg har vært på et såkalt “spennende og hemmelig møte”, som vi alle elsker å høre om. Not, haha. Men nyheten slippes i august så heldigvis er det ikke lenge til. Vi holdt på til rundt 19:00 og så dro jeg for å møte noen venninner, vi hadde strikkekveld, haha. Jeg hadde aldri trodd de ordene skulle komme ut av min munn, men sånn har det blitt og jeg elsker det.

Alexandra Joner hadde med den søte hunden sin, har dere sett noe så nydelig? Jeg har så lyst på at det verker i kroppen, det var vanskelig å konsentrere seg for jeg ville bare kose. Jeg sender meldinger til foreldrene mine hver uke for å høre om de kan komme på besøk med Charlie, men enn så lenge har jeg ikke hatt så mye hell der..

Nå ble jeg plutselig litt redd fordi det er ganske mange smell som høres i det fjerne, så enten er det krig, eller så er det torden, eller så har naboen fest. Og han er pensjonist og prest, så jeg tviler, men man vet jo aldri. Jeg er forresten veldig redd for lyn, er alltid overbevist om at det kan treffe meg selv om jeg er inne i huset. Jeg er typen som ikke tør å holde i mobilen engang om det lyner.

Vel, god natt!

Reklame | annonselenker

Jada, gjett hvem som sitter hjemme og er livredd på grunn av lynet.. Lyn kommer på min topp fem av ting jeg er redd for,og samtidig synes jeg det er bittelitt spennende. Det er så kraftig nå at det rister i huset! Jeg googler “kan man bli truffet fra innsiden av et hus” som jeg alltid gjør, haha, og jeg føler egentlig ikke jeg har noe klart svar. Hva er dere mest redd for? Jeg er faktisk overhodet ikke redd for edderkopper lengre, that is weird! 

Før, da jeg var et lite barn, kunne jeg bli helt opprømt da det lynte ute, det føltes så eksklusivt. Man opplevde jo aldri noe sånt i Harstad. Men jo eldre jeg blir, jo mer skeptisk blir jeg til alt. Jo mer veier jeg ordene mine, jo mer skal til før jeg får latterkrampe og mer skal til før jeg stoler på noen. I det siste har jeg vært så nostalgisk at det nesten gjør vondt. Tenk alt man ikke satte pris på før, jeg kan savne noe såpass lite som at jeg spilte Sims 2 hele dagen. Det eneste man kan gjøre er å sette mest mulig pris på det man opplever akkurat nå, for en dag er det dette man ser tilbake på og er nostalgisk over.

Tidligere i dag, da været var litt bedre. 

Hettegenser: NIKE, link HER.
Bukse: Norr. 
Sko: Fila.
Ringer: Safira, link HER
Solbriller: Quay, link HER. De er på 20% og er utrolig fine.

I dag hadde jeg først et møte med alle selgerne på United Infuencers og så hadde jeg produksjonsmøte i fire timer. Juni er den så langt travleste måneden i år, men jeg prøver å legge inn små pauser i hverdagen som er bare mine. En ting jeg lærte meg på Skal Vi Danse var å skru av når jeg først trenger det. Jeg vet at jeg ikke kan røre telefonen om jeg skal få pulsen til å synke, og jeg vet at jeg må unngå skjermtid en time før sengen.

Akkurat nå. Jeg bruker krystallene fra NY som bordbrikker, hehe. Håper ikke det gir meg dårlig vibes. 

Et annet tips er å gjøre noe uanstrengende på ettermiddagen om man har tid. Som for eksempel å drikke te å se på Ugly Betty! At jeg fikk det til å funke her i Norge gjør meg så glad, på snakk om nostalgi.. Jeg synes denne serien er enda bedre enn da jeg så den for flere år siden! Og på snakk om det, frustrerte fruer er nå på Viaplay, Black Mirror har kommet ut, Big Little Lies OG Handmaids Tale!!! Hva skjer med denne fantastiske seriemåneden! Hvem flere ser på de seriene? IKKE SPOIL NOE!