Jeg har alltid vært en ganske avslappet jente.
Med avslappet mener jeg at jeg aldri har vært særlig sjalu, jeg leter ikke etter drama og jeg skaper det heller ikke, jeg har aldri hatt noe behov for å sloss, lugge noen eller starte et rykte om noen. Jeg har hatt mine opp og nedturer, men jeg har hatt en balanse det siste året som har gjort at jeg er glad 95% av tiden og de resterende er så vanlige og ikke minst nødvendige for at jeg skal merke oppturene at det ikke gjør noen ting.
Før nå. Før jeg staret på pillene fra helvette som skal gi meg finere hud, pillene fra helvette som skal passe på at man ikke blir gravid. Jeg fortalte meg selv at "om depresjonene nå kommer tilbake så må jeg tenke på at det bare er pillene og ikke noe reelt" Oh, så mye lettere sagt enn gjort. Om humøret mitt nå ville ha vært som en berg og dal bane, så er det en forbedring. Jeg svinger fra å være verdens lykkeligste, til veldig lei meg, til rett og slett FORBANNA, til så flau, så glad, så trist... Alle disse følelsene kan jeg lett komme innom i løpet av en time. Helt gal i hodet.
Jeg er enda avslappet. 10% av tida. Nå har jeg plutselig en trang til å løpe ut og slå noen i ansiktet, jeg har en trang til å lete etter drama, krangle over alt mulig, jeg blir sjalu om en fin jente er på tv (hallo, det er så latterlig at jeg vil spy), og den ene nedturen er mer brutal enn den andre. Når jeg først lager drama så er det jo alltid om noe så ufattelig teit også.
Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget, mest sannsynlig ingen steder. Jeg trengte vel bare å skrive fra meg litt, for der ute er det alltid noen som forstår.
Mvh. psyko bitch.