Jeg vil gjerne dele et par ting jeg har lært og erfart de siste årene - dette er så klart ikke absolutte sannheter, men det er sant for meg.
🖤 Det beste rådet jeg kan gi til andre er å jevnlig ha en liten "alvorsprat" med seg selv hvor man revurderer holdningene og verdiene sine. Hvorfor mener jeg dette? Har jeg noen grunn til det? Hvorfor sier jeg som jeg sier? Rett og slett å være litt kritisk til sine egne tankemønstre. Man er ofte kritisk til seg selv på andre måter, men sjeldent til meningene man har.. Og det er jo leit. Da utvikler man seg ikke.
🖤 Du trenger ikke å elske deg selv for å kunne elske noen andre. Det er en myte. Men, for meg har det vært nødvendig å lære meg å være sårbar og ÆRLIG med meg selv for å kunne være i et bra forhold, slik som jeg er nå. Det er først da jeg har følt ekte kjærlighet, og det tror jeg er noe annet enn å elske noen. Det går på en måte dypere.
🖤 Å akseptere meg selv for den jeg er klarte jeg først å gjøre da jeg også aksepterte at jeg ikke er "politisk korrekt". Jeg bryr meg om utseendet, og så fort jeg sluttet å kjempe i mot det var det som om hundre kilo ble fjernet fra hjertet mitt. Det har vært en så evig indre konflikt, jeg har ikke helt klart å akseptere, eller forsvare meg selv med at jeg vil gjerne ha silikon i rumpa men bryr meg også om andre ting, og det betyr ikke at jeg er hverken usikker på meg selv eller dum. Men jeg fikk presset inn i hodet "du er usikker, du suger, du er forferdelig" fordi jeg ville endre på ting og ble dermed enda mer usikker. Vi har ulik smak som mennesker, bare. "Bra nok som du er" må vel også gjelde om man er litt utenfor normalen.
🖤 Meditasjon er dritkjedelig i starten, men det blir verdt det og du kommer til å takke deg selv.
🖤 Det er viktig å lytte for å forstå, ikke for å ha rett eller vente på hva man skal si neste. Forstå at folk har en annen historie enn deg, andre erfaringer, ulike følelser. Det er INGEN i 20-årene (heller ikke meg) som sitter med fasit i hånd og vet hva som er den absolutte sannhet. Det eneste vi kan håpe på er å lære av hverandre.
🖤 Ikke tro at man har funnet ut alt i tenårene eller 20-årene, som jeg nevnte litt over. Jeg kan endre meg på grunn av erfaringer, la oss si at Kasper hadde dumpet meg på tidenes verste måte, jeg hadde mistet huset, jeg ble alvorlig syk osv.. Så klart hadde jeg forandret meg som menneske. Ting hadde jo sett helt annerledes ut. Poenget var, man skal ikke holde det mot noen at de har forandret seg. Det kan være en bra ting.
Så, det var et par ting jeg tenkte på nå i kveld! Håper alle har det fint. Jeg reiser hjem til Oslo i morgen, og flytter tingene mine fra tante, og til en midlertidig leilighet hvor jeg skal bo frem til november. Henger dere med i svingene? Det er ikke enkelt! Så kommer Kasper hjem fra stillecamp om tre dager, tror jeg. Vi har ikke snakket på litt over en uke, ikke et eneste ord, det er så rart! Føles nesten som en pause, haha.