Natt til i dag skjedde det noe skikkelig skummelt, og jeg trodde bokstavelig talt at jeg skulle dø. Jeg sleit veldig med å sovne inn, om jeg skal stå opp tidlig og virkelig ikke kan forsove meg (fordi jeg skulle reise hjem til Oslo) blir det fort en litt halvveis nattesøvn for meg. Denne gangen var ikke noe unntak og jeg driftet inn og ut av søvn, før jeg plutselig bråvåknet av at jeg holdte på å kveles. Jeg hadde holdt pusten såpass lenge i søvne at jeg våknet opp av at jeg kastet etter luft og måtte sette meg opp i senga, slå meg selv på ryggen (i det minste forsøke) og da virket det som om jeg hadde vært så lenge uten luft at det fortsatt var vanskelig å puste. Det varte i mange sekunder og jeg fikk ikke puste og tenkte alvorlig talt at dette var slutten, haha. Etter det skjedde samme greia hver eneste gang jeg hadde sovnet. Nesten som om jeg prøvde å ta mitt eget liv i søvne, eller hva kan det være? Jeg har faktisk følt meg litt på kanten hele dagen, som om kroppen er i sjokk. Jeg har aldri følt noe særlig på dødsangst, ikke som jeg kan huske nå i alle fall, men i dag har den vært hardcore.
Har noen opplevd lignende? Jeg har tidligere slitt en del med søvnparalyse men etter at jeg startet med Astral Projections har det sluttet, så det er ikke det.. Om du ikke vet hva Astral Projection er, så har jeg skrevet innlegg tidligere - link HER.
Ellers da. I dag reiste jeg til Oslo, var i noen møter, kjørte hjem og kastet i meg mat, dro til frisøren og så dro jeg på konsert. I morgen er det møter, møter og møter fra 08:00 - 17:30, så kommer flyttebilen (igjen) og SÅ skal jeg i en bursdag. Men jeg lover å stikke innom her, enten på kvelden eller mellom slagene. <3