Jeg har enda ikke fortalt dere om min julaften, så her kommer en liten oppsummering bedre sent enn aldri! Tradisjon tro våkner jeg og lillesøsteren min med hver vår julestrømpe på døren, full av godteriet vi begge elsker. For min del er det salt lakris, det beste jeg vet! Etter frokost gjør alle hver sin greie, pynter seg litt og møtes ved middagsbordet litt senere. I år spiste alle i familien vegansk middag, og det har vi faktisk gjort to år på rad! Jeg har funnet frem oppskriftene vi har brukt, link HER / HER. Det anbefales skikkelig og alle i familien likte det godt.
Lillesøsteren min vil ikke alltid være med på bloggen, noe som er forståelig, og derfor safet jeg denne gangen og sensurerte.
Tidenes gave fra mamma og pappa, gitt med ironisk distanse. Jeg fikk mange kommentarer på instagram om at jeg var så utakknemlig fordi jeg først skrev noe sånt som “hva faen, thanks for trying” men det er vel den type humor både jeg, men familien min har. Det forundrer meg at man går så mange år på skolen, og ikke minst lever livet som menneske, og enda ikke forstår sarkasme, ironi og galgenhumor. Dette var tidenes gave men jeg kommer IKKE til å hende den opp hjemme, haha. Og det vet de jo. Jeg ser veldig sur ut på bildet men det er vel også HUMOR..
En ting jeg har kjent litt på denne julen er hvor vanskelig det er for meg å vise følelser rundt familie. Jeg synes det er kleint å si jeg er glad i dem, jeg unngår en klem, vet ikke helt hvordan man gjør sosialt samvær med dem.. Og jeg aner ikke hvorfor. Jeg har verdens snilleste og mest gavmilde familie, men jeg har en sperre der som jeg ikke klarer å bryte opp. Jeg har “alltid” vært sånn også, i alle fall så lenge jeg kan huske. Nettopp det gjør kanskje at julen er litt rar. Jeg føler kanskje jeg burde gitt mer, men jeg vet ikke helt hvordan? Eller fordi jeg er redd for å virke nettopp utakknemlig, når jeg ikke er det. Men vi alle har jo ulike måter å vise følelser på..
Uansett.. Jeg har bare vært i sengen hele dagen, og lest boken “Unnskyld” nok en gang. Jeg synes så synd på folk som ikke leser fordi de “ikke gidder”, for bøker er den eneste muligheten du har til å leve deg inn i andres liv, helt på ekte. Deres følelser, tanker, situasjon.. Det er en tidsmaskin! Det er noe bøker og filmer ikke kan gi, tror jeg. Ikke på samme måte i alle fall. Jeg hadde vært så mye dummere og mindre empatisk om jeg ikke leste, bøker har gjort meg til en bedre person og jeg er sikker på det gjelder alle. En kompis sa noe så bra, “jeg har aldri følt meg dummere enn andre fordi jeg har gått glipp av en og annen tv-serie, men jeg kan føle at folk er smartere enn meg om de har lest mye”. SÅ SANT.
Nå skal jeg sette meg ute på kjøkkenet som er det beste jeg får til, med følelser og familie altså. Sitter som regel bare på rommet ellers og da føler jeg meg så dum.. Uansett vi snakkes litt senere i dag:)