Jeg må være ærlig med dere, i dag er ingen god dag. Det er som om stresset, presset og jaget fra de siste ukene omsider har tatt meg igjen og gitt meg en litt vond følelse. Men det er ok. Og naturlig. Når det først stormer er jeg i modus og kjemper meg igjennom, men etter noen uker og alt roer seg får kroppen endelig tid til å reflektere rundt alt og da kommer de vonde følelse. For å gjøre det litt bedre for meg selv dro jeg til Personlig Trener, fikk endelig kjøpt meg den nye telefonen jeg sårt trengte, vaskedamen har vasket hele huset (og alle vinduene!) og nå drikker jeg en kopp te, samtidig som jeg leser.
Som dere vet leser jeg minst to bøker i uken og det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Det blir en del lestestoff etterhvert! Men de siste ukene har jeg hverken hatt lyst eller ork til å åpne en bok, så “girl, wash your face” har jeg brukt god tid på. I starten tenkte jeg “åh nei, ikke enda en selvhjelpsbok fra noen som tror hun er morsom og skal fortelle alle at man er bra nok som man er”. Nei, denne er nådeløs. Og skarp. Faktisk skriver hun flere ganger at det er farlig å tenke at man er god nok og nøye seg om man egentlig ikke har det bra. Det er viktig å utvikle seg å strekke seg etter de riktige tingene, og hva de er kommer helt an på hvem du er.
Det er spennende å lese en bok hvor forfatteren ikke bare forteller deg den ene klisjeen etter den andre, men faktisk er litt streng også. Det tror jeg vi alle trenger. Forfatteren, Rachel Hollis lider selv av en sykdom hvor hun i perioder blir lammet i halve ansiktet, og hun var først på åstedet som 13-åring da broren hennes hang seg. Sånt gjør inntrykk på en. Men hun dveler ikke over dette i boken, men går kjapt og hardt inn på hvordan man får det bedre med seg selv – hun har en stemme som relaterer til meg.
Hun sier også så fint “om du ikke er fornøyd med livet ditt er det din egen feil. Depresjon, angst og tristhet er noe helt annet, det kan du ikke noe for. Men om du føler deg rastløs, frustrert, sint, bitter – eller en rekke andre følelser som får deg til å ville gjemme deg for livet istedenfor å omfavne det, så kan du faktisk fikse det. Det finnes mennesker som er glade til tross for å ha opplevd forferdelige ting, ha lite penger eller traumer de bærer på. Du har jo sett dem. Forfatteren er en av dem. Jeg ble inspirert og kjente meg veldig igjen!
Jeg kjenner meg igjen i både å være en person som graver seg selv ned, men også en som etterhvert har innsett at det kun er jeg som har ansvar for mitt eget liv. Jeg har alltid ventet på at noen skal hoppe inn å fikse det for meg, men det kan ikke engang en psykolog gjøre. Det er en aktiv kamp hver eneste dag å prøve å se lyset i enten av tunnelen, og på dager som denne hvor jeg først og fremst hater meg selv får jeg testet ut hvor langt jeg har kommet. Om jeg klarer å snu det, og tenke noe fint istedenfor.
Da jeg leste denne boken satte jeg meg et nytt mål. Jeg skal skaffe meg en assistent (som jeg har satt på vent lenge), og jeg skal spise mer. Det høres sikkert sinnsykt ut men jeg er alt for dårlig på å spise ofte og det går utover livskvaliteten min. Når jeg stresser havnet jeg i underskudd som igjen gjør meg frustrert. Nå må jeg begynne å lage matpakker og ha dem med meg. Noe så lite, men jeg vet jeg kommer til å ha det bedre da.
Forresten, vi har en ny episode av podcasten ute. Du finner den på itunes HER, og på Spotify om du har en annen telefon en iPhone.