Reklame | - en annonselenke -
Herregud, jeg fikk meg akkurat en assistent / sosiale-medier-ansvarlig! Hun begynner hos meg i midten av mai, og jeg kunne ikke vært mer glad. Takk Gud for målet jeg satte meg! Nå kommer alt til å bli så mye bedre, og det vil bli enklere for meg å skape innhold til bloggen. Nok om det, hehe.
Det er mange som lurer på om jeg ikke blir lei av å “styre” så mye med utseendet. Om jeg aldri har hatt lyst til å bare gi faen, ikke sminke meg på en måned eller ikke pynte meg flere ganger i uken. I flere år har det vært frisørbesøk, brunfarge, løsvipper og sminke om hverandre. Men svaret er faktisk nei. Det er flere år siden jeg har sett på det som et jag, eller noe jeg “må” gjøre for å passe inn i samfunnet. Det er ikke lenger verdens undergang om sminken renner av eller håret står til alle kanter. Det selvbevisste har på en måtte sluppet taket, men likevel er jeg glad i å pynte meg. Få håret stylet, lære meg nye teknikker innen sminke, smører meg med fuktighetskrem flere ganger for dagen (det er nok en litt usunn avhengighet, jeg hater å ha tørre hender) og jeg digger å teste nye parfymer.
Dere har fulgt i meg i så mange år og sett hvordan jeg har forandret meg som person. Selv om jeg enda er opptatt av utseendet er jeg nok mer opptatt av harmoni og estetikk nå enn tidligere og ikke minst at kroppen skal ha det bra. Da skulle det være mest mulig av alt for oppmerksomhetens del. Det kunne ikke ha falt meg inn å sprøyte leppene full av restylane eller ha tunge silikonpupper som sitter i veien i dag. Heller ikke tunge vippeextensions som lukker øynene eller førti minutter i solarium som jeg fort kunne funnet på tidligere. Jeg vet dette vil komme, men på spørsmål om jeg ville operert rumpa igjen så er svaret nei, aldri om jeg kunne gått tilbake. Jeg merker det spesielt nå som jeg trener så mye, det hadde vært finere uten og ikke minst føltes bedre. Men det er samtidig en prosess å fjerne og ikke noe jeg ønsker å gå igjennom, så har vi lagt den ballen død. Dere har jo fulgt meg i snart ti år, så dere vet at jeg også har vært på det sporet. Men i dag er det aller viktigste for meg å ha sunn hud, at håret kan få vokse til sin naturlige farge (og bli lengre!), at jeg får den halvtimen eller timen på badet for meg selv, at jeg spiser sunt, trener, får håret stylet og går på skjønnhetsbehandlinger som er bra for meg. Jeg elsker virkelig den delen av livet, nettopp fordi den ikke betyr noe i den store verden. Det er et pusterom.
Det betyr ikke at jeg aldri er usminket, det skjer jo hele tiden. Men om jeg har en dag med fri – da kan jeg love at sminken kommer på. Det beste jeg vet er å ha god tid, sette på musikk og teste ting jeg ikke har prøvd før, for eksempel øyenskygge i en spennende farge. Om jeg går usminket er det enten fordi huden er i en følsom periode eller fordi jeg har det travelt. Det er sånn prioriteringene mine har endret seg, før kunne jeg aldri ha gått uten sminke. Nå gjør jeg det hele tiden, men jeg pleier utseendet mitt mer enn tidligere. Får jeg masse kviser og utbrudd vet jeg hvorfor, da har jeg kjørt på for hardt, og da pauser jeg og lar huden hvile. Kanskje jeg bytter ut noen produkter som ikke er bra for meg også. Uansett hvor dårlig jeg føler meg, eller hvor trøtt jeg er, jeg kunne aldri lagt meg for å sove med sminke. I det siste har jeg fått utbrudd på brystet og på ryggen. Det var litt kjipt, for jeg aner ikke hva det kommer av. Jeg krysser fingrene for at det ikke betyr jeg er på vei mot enda en runde av utbrudd, medisiner med påfølgende sterke bivirkninger.
Kjole: HER
Vi alle har ulike interesser, og det er sikkert vanskelig for noen som ikke er opptatt av sminke å forstå hvordan det kan bety så mye. For meg handle det ikke nødvendigvis om å “forbedre” utseendet, men det er min tid hvor jeg står foran speilet, og bare.. eksisterer. Jeg tenker ikke på noe annet enn det jeg gjør der og da, jeg får være kreativ og jeg kobler ut. Det er fint å ha en sånn greie. Og – av erfaring kan de billigste merkene være like gode som de dyre, det er en fin blanding. Her kommer en liten rekke av mine favoritter til inspirasjon, flere har fulgt med meg i mange år.
Milani Conceal Perfect 2-1 er den beste foundationen som finnes om du sliter med acne eller rødhet. Selv om huden min er fin nå vil jeg aldri gi slipp på denne. Jeg bruker farge 04.
L.A girl har de fineste concealerne til å legge under øynene. Om du vil dekke kviser anbefaler jeg IT cosmetics. Litt vanskelig å jobbe med, men uten tvil den som dekker best.
Amberly Cosmetics er et norsk, undervurdert merke. Her finner du nydelige leppestifter og glosser, samt min favoritt highlighter og blush for tiden. Selges kun på nett, men jeg lover du vil bli fornøyd!
Kylie Cosmetics har de beste øyenskyggene! Det er dyrt, det er toll, men verdt det med tanke på hvor lenge en pakke holder. Du har øyenskygge i flere år fremover med bare en palett. Derimot skulle jeg ønske jeg fant en norsk, eller i det minste nordisk favoritt. Det føles unødvendig å kjøpe noe fra et annet kontinent som igjen setter sitt avtrykk på miljøet. Jeg vil gjerne kjøpe mer nordisk sminke fra lokale merker. Tips?
Billion Dollar Brows har de beste sminkekostene synes jeg. Spesielt for øynene.
Når det kommer til sminkefjerning klarer jeg ikke å slutte med Skin Ceuticles selv om de (visstnok) tester på dyr. De sier noe annet, men kommentarfeltet mitt har sagt de gjør det – og andre ikke. Jeg bruker opp produktene jeg har hjemme, og de holder lenge. Ingenting annet har funket på min hud.
MayBeauty har best shampo, balsam og leave in. Ellers er jeg glad i Kevin Murphy og Redken. Men, MauBeauty er best på budsjett.
Jeg veksler mellom Skin By Camilla Phil og Body Shop til håndkremer, shower lotion og body lotion. Om huden min trenger middels pleie: Camilla Phil. Om huden min er sprukket opp og tørr: The Body Shop.
De beste, beste, beste parfymene kommer fra Givenchy! Jeg liker litt tunge parfymer som lukter litt maskulint. Tro det eller ei, haha. Det ser man kanskje ikke for seg når det kommer til meg, men jo!
På mascara har jeg faktisk ingen favoritter nå, og trenger tips.
Forresten! Som dere vet har jeg farget håret tilbake til min naturlige farge, og jeg angrer ikke i det hele tatt. Akkurat den har jeg nok ikke hatt på flere år. Vi måtte farge clip on håret mitt også, og det ble sånn halvveis. Uansett deilig å slippe etterveksten fremover!