Hvordan skal jeg skrive dette uten å virke som en idiot? For med en gang man er usikker på sitt eget utseende, kritisk til det eller hater det, så er man enten dum eller bare umoden. Eller så er man generelt sett usikker å trenger hjelp. Jeg er hverken usikker på meg selv eller dum men jeg er liker ikke utseendet mitt og kan bli trist og oppgitt av å se meg selv i speilet. Eller som i dag når jeg har tatt sikkert 100 bilder og egentlig var ingen av de godkjent i mitt hode. Irritert over små feil som jeg aldri kan se i andre, fordi jeg ikke leter etter dem. Hos andre mennesker ser jeg fine øyne, et smil som sprer glede, og en kropp som ser sterk ut. På meg selv ser jeg ingen av disse tingene og har på en måte funnet meg til rette med det, men det er også litt bittert siden jeg har brukt så mye tid på å se fin ut. Jeg kommer aldri til å se ut slik som jeg ønsker, for det er umulig å trylle seg til å bli en annen.
Jeg er ikke fornøyd med neseoperasjonen, og den har jeg tatt to ganger. Jeg var fornøyd i starten men den blir mer hoven og usymmetrisk jo lengre tid det går. Det plager meg veldig, og samtidig kan jeg ikke ta en ny for da går jeg over streken - eller.. Det driter jeg i, om jeg går over streken altså. Jeg gjør det som føles rett for meg, men det føles ikke rett å operere en gang til, det virker som en stor risiko. Det er irriterende å ha gjort det to ganger men likevel ikke være fornøyd, faen så bortkastet. Og samtidig ikke for jeg liker den jo bedre nå, enn før jeg opererte. Haha.. Vet ikke hvor åpen jeg skal være om tanker som dette heller, men jeg må innrømme at det føles godt å skrive.
Det er ikke at livet suger for det er fint å være meg, det er så mye fokus på «elsk deg selv» og det gjør jeg virkelig. Jeg ELSKER meg selv og synes jeg er en dritkul person og menneske, men det med utseende plager meg litt, avhengig av dagsformen. Spesielt i min bransje hvor folk er så sykelig opptatt av å ta fine bilder, ha fin feed på instagram og samtidig fronte «jeg bryr meg ikke om utseendet». Jeg blir fanget i det,, og vil heller si rett ut at jeg bryr meg om utseendet OG mange andre ting istedenfor å late som om ingenting kommer med en prislapp. Og akkurat nå for tiden, i et par måneder, har utseendet føltes sykt dritt. Kan ikke huske sist gang jeg så meg selv i speilet å tenkte at jeg så pen ut, det kunne jeg tro det eller ei gjøre ganske ofte før. Kanskje en gang i uken, i det minste.
Nok om det, i dag har jeg badet i mitt nye nærområde, det så slik ut. Bare med farger da. Verden er ikke sort-hvitt selv om enkelte fremstiller både den, og mennesker sånn.
Ps! Om dere har svært lite å gjøre i ferien, slik som meg, så ligger hele Sophie Elises Verden ute på tv2 sumo! Det er perfekt underholdning i ferien, synes jeg.